Leirsund trevarefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:
Vi kan trygt si at trevarefabrikken var en ”hjørnestensbedrift” på Leirsund fra den ble etablert til produksjonen opphørte ca. 1970.  Jordbruk var primærnæringen i Asak/Leirsundområdet og fabrikken var en kjærkommen arbeidsplass utenom jordbruket.  I denne forbindelse kan nevnes at flere at de som hadde vært utsatt for uhell på fabrikken var med i Leirsund Musikklag og spilte horn. For oss barn var det underlig å se disse som gikk i 17.mai toget spilte med halve fingre.
Vi kan trygt si at trevarefabrikken var en ”hjørnestensbedrift” på Leirsund fra den ble etablert til produksjonen opphørte ca. 1970.  Jordbruk var primærnæringen i Asak/Leirsundområdet og fabrikken var en kjærkommen arbeidsplass utenom jordbruket.  I denne forbindelse kan nevnes at flere at de som hadde vært utsatt for uhell på fabrikken var med i Leirsund Musikklag og spilte horn. For oss barn var det underlig å se disse som gikk i 17.mai toget spilte med halve fingre.


Som nevnt var det på det meste over 30 mann ansatt på fabrikken og det ble bygget en relativt stor spisebrakke for de ansatte.  Brakka fungerte nærmest som et grendehus på stedet.  Bjørn Berntsen lånte villig ut brakka til lag og foreninger, bl.a. hadde musikklaget sine øvelser og speiderne sine møter der.  Berntsen var for øvrig leder for Leirsund speiderne på 1950 tallet. Et uforglemmelig minne fra brakka har jeg fra 1960.  NRK hadde nettopp begynt med fjernsynssendinger, men de aller færreste på Leirsund hadde TV- mottaker på den tiden.  Berntsen hadde imidlertid kjøpt et TV apparat som ble plassert i frabikkens spisebrakke under sendingene fra sommerolympiaden i Roma og der satt vi å så den elegante amerikanske sprinter Wilma Rudolph løpe inn til gull på 100 og 200 m.
Som nevnt var det på det meste over 30 mann ansatt på fabrikken og det ble bygget en relativt stor spisebrakke for de ansatte.  Brakka fungerte nærmest som et grendehus på stedet.  Bjørn Berntsen lånte villig ut brakka til lag og foreninger, bl.a. hadde musikklaget sine øvelser og speiderne sine møter der.  Berntsen var for øvrig leder for Leirsund speiderne på 1950 tallet. Et uforglemmelig minne fra brakka har jeg fra [[1960]][[NRK]] hadde nettopp begynt med fjernsynssendinger, men de aller færreste på Leirsund hadde TV- mottaker på den tiden.  Berntsen hadde imidlertid kjøpt et TV apparat som ble plassert i frabikkens spisebrakke under sendingene fra sommerolympiaden i [[Roma]] og der satt vi å så den elegante amerikanske sprinter [[Wilma Rudolph]] løpe inn til gull på 100 og 200 m.


Leirsunds befolkning hadde også glede av fabrikken på sin fritid.  I 1950 åra var det svært få som hadde privatbil, men Berntsen stilte velvillig fabrikkens lastebil til disposisjon for folket.  Til lastebilen var det snekret en hytte med benker som ble plassert på lasteplanet og dermed hadde man en liten ”buss”.  Med dette kjøretøyet ble det arrangert tyttebærturer til Mangenskogen og det var fotballagets transportmiddel til bortekamper.
Leirsunds befolkning hadde også glede av fabrikken på sin fritid.  I 1950 åra var det svært få som hadde privatbil, men Berntsen stilte velvillig fabrikkens lastebil til disposisjon for folket.  Til lastebilen var det snekret en hytte med benker som ble plassert på lasteplanet og dermed hadde man en liten ”buss”.  Med dette kjøretøyet ble det arrangert tyttebærturer til Mangenskogen og det var fotballagets transportmiddel til bortekamper.
765

redigeringer