276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(flyttes) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bastu''', ettroms bygning, oftest laftet, opprinnelig til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i [[middelalderen]] og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i bastu, og fra kirkelig hold ble det blant annet av den grunn drevet sterk agitasjon mot bastubading fra [[1400-tallet]] av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av [[syfilis]] i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i bastu. På den tiden begynte derfor skikken med bastubading å avta, og på [[1800-tallet]] forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk bastua etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt. | '''Bastu''', ettroms bygning, oftest laftet, opprinnelig til å ta dampbad i. Slik ble den brukt i [[middelalderen]] og et stykke inn i nyere tid. Menn og kvinner badet sammen i bastu, og fra kirkelig hold ble det blant annet av den grunn drevet sterk agitasjon mot bastubading fra [[1400-tallet]] av. I tillegg antok man at den sterke spredningen av [[syfilis]] i 1500-årene skyldtes smitteoverføring i bastu. På den tiden begynte derfor skikken med bastubading å avta, og på [[1800-tallet]] forekom den bare sporadisk i Norge. I stedet fikk bastua etter hvert en ny funksjon som tørkehus, særlig for korn og lin, til dels også for malt. | ||
Bastuer var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (''pall'', | Bastuer var i hele tidsrommet normalt innredet med en ovn midt på golvet, oftest en løselig oppmurt røysovn av naturstein, og uten røykavtrekk. Ved langveggene var det bygd opp benker (''pall'', ''[[grammatisk kjønn|m.]]'', ''hjell'', ''m.''), av og til også langs den ene gavlveggen. Da bastua ble tørkehus, kunne innredningen bli noe modifisert, både ved at benkene ble gjort bredere og forsynt med karmer, og ved at det ofte ble bygd flere paller over hverandre. | ||
I [[Nord-Norge]] ble bastu gjeninnført som badehus i forbindelse med den [[Leksikon:kven|kven]]ske innvandringen fra cirka 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av [[Leksikon:samer|samer]] og nordmenn. Her forekom bastu både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign|H.D.B.}}/{{sign|H.W.}} | I [[Nord-Norge]] ble bastu gjeninnført som badehus i forbindelse med den [[Leksikon:kven|kven]]ske innvandringen fra cirka 1700, og ble til en viss grad tatt i bruk også av [[Leksikon:samer|samer]] og nordmenn. Her forekom bastu både for enkeltgårder og som bygdebad for større områder. {{sign|H.D.B.}}/{{sign|H.W.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Bygninger etter funksjon|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Bygninger etter funksjon|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Hygiene|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Hygiene|{{PAGENAME}}]] | ||