276 671
redigeringer
m (Lenket.) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bue''' og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I [[middelalderen]] hørte bue med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer [[Hirdskråen]] (1270-årene) at | '''Bue''' og pil er kjent som jaktredskap langt tilbake i forhistorisk tid. I [[middelalderen]] hørte bue med til den alminnelige utrustningen hos alle våpenføre menn, fra bonden og opp til de fremste i kongens krigerfølge. Således bestemmer [[Hirdskråen]] ([[1270-årene]]) at [[skutilsvein]]ene i tillegg til ridderutrustningen skal ha enten håndbue (''handboghe'') eller låsbue (''lasboghe'', dette er ''[[Leksikon:armbrøst|armbrøst]]'', se dette). De lavere hirdmennene var liksom bøndene bare forpliktet til å holde håndbue med tre eller to [[tylft]]er piler (''brodda'') (''NglL'' II s. 427). At håndbue fortsatt var et viktig krigsvåpen på [[1300-tallet]] skulle de engelske langbueskytterne komme til å demonstrere på den franske krigsskueplassen under første del av Hundreårskrigene. Men i løpet av [[senmiddelalderen]] og [[1500-tallet]] kom likevel andre håndskytevåpen, som [[Leksikon:armbrøst|armbrøsten]] og etter hvert også ildvåpen, til å fortrenge håndbua fra slagfeltet. | ||
Håndbua holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med håndbue, øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-årene en betydelig trussel mot | Håndbua holdt seg likevel godt som folkevåpen langt opp i moderne tid. I alle fall svenske bønder, men trolig også norske, væpnet med håndbue, øks og spyd utgjorde ennå i begynnelsen av 1500-årene en betydelig trussel mot [[lensherre]]nes [[Leksikon:knekt|knekter]]. Ennå så sent som i [[1520]] skal [[Christian II]] ha krevd utlevert de svenske bøndenes håndbuer (''KLNM'' II sp. 461). Men viktigst var buen som jaktredskap, særlig til ekornjakt. Således ser vi ekornjegere utstyrt med bue på [[Jemtlandsseglet]] fra begynnelsen av 1300-tallet ([[Leksikon:gråverk|gråverk]] var en viktig vare i middelalderen), og gjennom hele [[1600-tallet]] var bue vanlig ved ekornjakt i Norge. {{sign|S.I.}} | ||
Hos samene skal bue og pil som jaktredskap ha holdt seg lenger enn hos den norske bondebefolkningen. Ved midten av 1700-tallet fantes det fortsatt to typer bue hos samene, men de ble da bare delvis benyttet. Handbue var en bøyel med stram snor og lang pil. Fotbue, også kalt flitsbue og hornbue, var en enkel ''[[Leksikon:armbrøst|armbrøst]]'' ( | Hos [[samer|samene]] skal bue og pil som jaktredskap ha holdt seg lenger enn hos den norske bondebefolkningen. Ved midten av [[1700-tallet]] fantes det fortsatt to typer bue hos samene, men de ble da bare delvis benyttet. Handbue var en bøyel med stram snor og lang pil. Fotbue, også kalt flitsbue og hornbue, var en enkel ''[[Leksikon:armbrøst|armbrøst]]'' (se dette) hvor det ble anvendt en stump pil uten jern. Denne buetypen ble helst brukt til pelsdyfangst. {{sign|H.D.B.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Skytevåpen|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Skytevåpen|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Jakt|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Jakt|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Bueskyting|{{PAGENAME}}]] |