Leksikon:Bufinn

Bufinn, betegnelse på sjøfinner (se dette) i Nordland og Sør-Troms inntil Malangen, som fra uminnelige tider har bebodd dette området. Næringsgrunnlaget var omtrent som hos nordmennene på kysten, dessuten båt- og jektebygging, som samiske spesialiteter. Bufinner var helt bofaste, med en materiell kultur nokså lik den norske, så bortsett fra språk og klesdrakt var det lite som skilte bufinne fra bumann (se dette). Bufinner ble derfor tidlig assimilert, og gikk opp i den norske befolkning. Cirka 1750 var de siste bufinner borte fra Helgeland, og i Salten og Sør-Troms forsvant også bufinner i løpet av 1700–1800-tallet. I stedet fikk disse områder et visst tilsig av bygdefinner (se dette) og markefinner (se dette). Jamfør finnerydning. (K. Kolsrud: Finnefolket i Ofoten.) H.D.B.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.