276 727
redigeringer
m (Lenker til de norske byprivilegiene av 1662.) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Byting'''. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august [[1661]] (Medd. no. RA I s. 39) ble det i [[De norske byprivilegiene av 1662|de norske byprivilegiene av 30. juli 1662]] bestemt at byfogden skulle dømme i første instans i byens mindre saker. (Fogtman I s. 85. Saksområdet er ikke nærmere presisert i privilegiene.) Gjennomføringen av bestemmelsen førte til at det ble opprettet en ny underrett i byene, bytinget. Fra 1607 til 1662 var det byrådet alene som hadde dømt i alle byens saker (før 1607 sammen med lagmannen, som det året fikk ansvaret for sin egen 2.instansdomstol, ''[[Leksikon:lagtinget|lagtinget]]'' ( | '''Byting'''. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august [[1661]] (Medd. no. RA I s. 39) ble det i [[De norske byprivilegiene av 1662|de norske byprivilegiene av 30. juli 1662]] bestemt at byfogden skulle dømme i første instans i byens mindre saker. (Fogtman I s. 85. Saksområdet er ikke nærmere presisert i privilegiene.) Gjennomføringen av bestemmelsen førte til at det ble opprettet en ny underrett i byene, bytinget. Fra [[1607]] til [[1662]] var det byrådet alene som hadde dømt i alle byens saker (før 1607 sammen med lagmannen, som det året fikk ansvaret for sin egen 2.instansdomstol, ''[[Leksikon:lagtinget|lagtinget]]'' (se dette).) [[Leksikon:byfogd|Byfogd]]ens dommer kunne appelleres til ''[[Leksikon:rådstueretten|rådstueretten]]'' (se dette). En gruppe borgerlige lagrettemenn skulle fungere som bisittere på bytinget. Ordningen av 1662 ble stadfestet ved [[Christian 5. norske lov]] (1–3–1, 1–6–8). Loven bestemmer at alle saker som ikke er uttrykkelig unntatt, skal stevnes for bytinget. (1–2–4). Videre skulle byfogden oppnevne åtte lagrettemenn årlig som bisittere. | ||
Lagrettemennene skulle tas i ed av | Lagrettemennene skulle tas i ed av [[lagmann]]en eller byens øvrighet, og vervet skulle gå på omgang blant byens borgere (1–7–4). Byskriveren var bytingets sekretær og hadde til oppgave å føre underrettens rettsbøker. Rådstueretten hadde også sin skriver, og mellom disse to skriverne hersket det ofte kompetansestrid. Derfor ble disse embetene flere steder slått sammen til et by- og rådstueskriverembete. Bytinget trådte sammen på rådstua en fast dag hver uke, unntatt i rettsferiene. Loven bestemte at bytingsmøtene skulle være åpne (1–3–1). I straffesaker var gjerne underfogden aktor. Bytinget ble i andre halvdel av 1800-tallet erstattet av byretten som underrett i byens saker. Den viktigste kilde til bytingets historie er bytingsprotokollene. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Klasserommet}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Ting|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Ting|{{PAGENAME}}]] |