Leksikon:Fengsel: Forskjell mellom sideversjoner

'''Fengsel'''. [[Magnus Lagabøte]]s hirdskrå (kap. 36) foreskriver fengsel for den drapsmann som ikke dømmes til døden. Det er imidlertid uvisst om denne bestemmelsen noen gang ble iverksatt. Frihetsberøvelse ble ikke primærstraff før etter [[Reformasjonen]]. Også da var fengsel først og fremst en varetekt i påvente av dom. Varetekten kunne vare i måneder og år når prosessen tok tid, f.eks. i enkelte trolldomssaker. Den tiltalte kunne dø i fengselet – ofte en jordkjeller i fogdegården eller en kjeller i en av festningene, som «trollkvinnehullet» på [[Vardøhus]]. Reell fengselsstraff ble brukt på 1500–1600-tallet, men oftest i form av arbeidsstraff som f.eks. flere års tvangsarbeid på Bremerholm festning i København. Det var høy døds­prosent for strafffanger. Også straffarbeid på festninger i Norge ble etter hvert vanlig. Kortere fengselsstraffer ble fra tidlig 1600-tall brukt som subsidiærstraff når bøter ikke ble betalt, f.eks. i leiermålssaker, jf. ''[[Leksikon:gjeldsfengsel|gjeldsfengsel]]''. {{sign|H.N.}}/{{sign|S.J.}}