276 462
redigeringer
Leksikon:Fylkesting: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(wikify) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Fylkesting''', eller ''fjerdingsting'', var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra [[Vestlandet]], særlig [[Rogaland]], og [[Namdalen]] fra utgangen av [[middelalderen]] og fram på [[1600-tallet]]. Det er uvisst om disse fylkestingene har hatt middelaldersk opphav; A. Holmsen betviler det (''Norske Bygder'' IV s. 77), det gjør også Knut Helle, som likevel peker på likheten mellom denne ordningen og den tretrinns tingordningen som beskrives i [[Gulatingsloven]] (''Fra Vistehola til Ekofisk'' I s. 83). Vi kan vanskelig vite, men ettersom fylkesting kan dokumenteres tilbake til [[1400-tallet]], skulle det ikke være noen grunn til å utelukke middelaldersk opphav (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f.). | '''Fylkesting''', eller ''fjerdingsting'', var regionale ting – bygdelagsting – som er relativt godt dokumentert fra [[Vestlandet]], særlig [[Rogaland]], og [[Namdalen]] fra utgangen av [[middelalderen]] og fram på [[1600-tallet]]. Det er uvisst om disse fylkestingene har hatt middelaldersk opphav; A. Holmsen betviler det (''Norske Bygder'' IV s. 77), det gjør også Knut Helle, som likevel peker på likheten mellom denne ordningen og den tretrinns tingordningen som beskrives i [[Gulatingsloven]] (''Fra Vistehola til Ekofisk'' I s. 83). Vi kan vanskelig vite, men ettersom fylkesting kan dokumenteres tilbake til [[1400-tallet]], skulle det ikke være noen grunn til å utelukke middelaldersk opphav (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f.). | ||
Fylkesting kan betraktes som fellessesjoner av flere [[Leksikon:skipreideting|skipreideting]] og kunne fungere som hjemting for de enkelte [[Leksikon:skipreidene|skipreidene]]. De var representasjonsting i den forstand at det møtte lagrettemannsrepresentasjoner fra de tilhørende skipreidene. Men det er ofte også tale om en tingallmue i tillegg til nemndemennene i de tingreferatene vi har bevart fra Sørvestlandet. Selv om fylkestinget kunne behandle vanlige bygdetingssaker, kjenner vi dem først og fremst som fora for behandling av saker som angikk forholdet øvrighet-bondesamfunn, eller interessene til folk som sto utenfor – og over – vanlige bygdefolk. | Fylkesting kan betraktes som fellessesjoner av flere [[Leksikon:skipreideting|skipreideting]] og kunne fungere som hjemting for de enkelte [[Leksikon:skipreidene|skipreidene]]. De var representasjonsting i den forstand at det møtte lagrettemannsrepresentasjoner fra de tilhørende skipreidene. Men det er ofte også tale om en tingallmue i tillegg til nemndemennene i de tingreferatene vi har bevart fra [[Sørvestlandet]]. Selv om fylkestinget kunne behandle vanlige bygdetingssaker, kjenner vi dem først og fremst som fora for behandling av saker som angikk forholdet øvrighet-bondesamfunn, eller interessene til folk som sto utenfor – og over – vanlige bygdefolk. For eksempel er adelige eierinteresser blitt behandlet på fylkesting på [[Nordvestlandet]], og vi ser at fylkestinget har avgitt responsa om eiendomsforhold i regionen. | ||
Fylkestingstingkretsene svarte på Vestlandet ikke til et gammelt fylke eller en fylkesfjerding, og sammensetningen av [[Leksikon:fjerdingene|fjerdingene]] på Sørvestlandet har variert over tid. (Fylkesnavnet slik vi møter det i kildene på 1500–1600-tallet har i det hele tatt lite å gjøre med middelalderens fylker.) Det er også vanskelig å finne noe klart terminmønster for disse tingene, som synes å ha vært sammenkalt noe ad hoc, og gjerne etter øvrighetens behov (S. Imsen op.cit. s. 135ff.). Se ellers ''[[Leksikon:bygdeting|bygdeting]]''. {{sign|S.I.}} | Fylkestingstingkretsene svarte på [[Vestlandet]] ikke til et gammelt fylke eller en fylkesfjerding, og sammensetningen av [[Leksikon:fjerdingene|fjerdingene]] på Sørvestlandet har variert over tid. (Fylkesnavnet slik vi møter det i kildene på 1500–1600-tallet har i det hele tatt lite å gjøre med middelalderens fylker.) Det er også vanskelig å finne noe klart terminmønster for disse tingene, som synes å ha vært sammenkalt noe ad hoc, og gjerne etter øvrighetens behov (S. Imsen op.cit. s. 135ff.). Se ellers ''[[Leksikon:bygdeting|bygdeting]]''. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori: | {{Klasserommet}} | ||
[[Kategori: | {{Bm}} | ||
[[Kategori:Ting|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]] | |||