276 462
redigeringer
(wikify) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Fyrsetning''', driftsmåte i bergverk. En ladning ved (setteved) ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg sprekker. Samtidig ble små, naturlige, vannfylte hulrom sprengt. På denne måten løsnet en del stein og mer lot seg siden noenlunde lett bryte ut. Når det var gjort, og den løsbrutte steinen (tyet) var ført bort, begynte arbeidet med fyrsetning forfra igjen. Metoden krevde rikelig tilgang på tørr ved, idet en regnet 9 m3 ved | '''Fyrsetning''', driftsmåte i bergverk. En ladning ved (''[[setteved]]'') ble plassert innerst i en fyrort og brakt til å brenne. Når fjellveggen ble oppvarmet, utvidet steinen seg, og det dannet seg sprekker. Samtidig ble små, naturlige, vannfylte hulrom sprengt. På denne måten løsnet en del stein og mer lot seg siden noenlunde lett bryte ut. Når det var gjort, og den løsbrutte steinen (''[[tyet]]'') var ført bort, begynte arbeidet med fyrsetning forfra igjen. Metoden krevde rikelig tilgang på tørr ved, idet en regnet 9 m3 ved per m3 løsbrutt masse. Vanlig framdrift var 1 1/2–6 m per [[Leksikon:bergmåned|bergmåned]], avhengig av hvor hardt fjellet var. Fyrsetningsteknikken var i bruk i Norge fra andre halvdel av [[1600-tallet]] til slutten av [[1800-årene]]. Før den kom, foregikk arbeidet med hammer og gruvemeisel (''[[Leksikon:bergjern|bergjern]]'', se dette). Fra [[1700-årene]] og framover ble fyrsetning delvis avløst av kruttsprengning. {{sign|H.W.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Bergverkstermer|{{PAGENAME}}]] |