Leksikon:Gjørtler: Forskjell mellom sideversjoner

Leksikon:Gjørtler (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 13:45

31 byte lagt til , 26. aug. 2009

m

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

Ida Tolgensbakk

Veiledere, Administratorer, Skribenter

12 828

redigeringer

Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 01:24 (vis kilde) Siri Johannessen (Siri J) (samtale \| bidrag) mIngen redigeringsforklaring ← Forrige endring		Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 13:45 (vis kilde) Ida Tolgensbakk (samtale \| bidrag) m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gjørtler''' ({{ty.}} ''Gürtler'', ~~eg.~~ ''belte-'' eller ''spennemaker''), håndverker som arbeidet i messing, og som trolig laget både støpt og drevet arbeid. Enkelte gjørtlere var klokkestøpere, og det er mulig at noen av dem støpte knapper (~~jf.~~ ''[[Leksikon:knappmaker\|knappmaker]]''), men hovedproduktene var husgeråd av messing. Det var få gjørtlere i de norske byene, men faget blomstret i bygdene særlig på 1700- og 1800-tallet. Gjørtlerne på bygdene drev i tillegg en del sølvsmedarbeid, til tross for at det var forbudt. Gjørtler ble også kalt ''messingslager''. Betegnelsen gjørtler kom i bruk ~~ca.~~ 1700. {{sign\|K.F.}}/{{sign\|H.W.}}		'''Gjørtler''' ({{ty.}} ''Gürtler'', egentlig ''belte-'' eller ''spennemaker''), håndverker som arbeidet i messing, og som trolig laget både støpt og drevet arbeid. Enkelte gjørtlere var klokkestøpere, og det er mulig at noen av dem støpte knapper (jamfør ''[[Leksikon:knappmaker\|knappmaker]]''), men hovedproduktene var husgeråd av messing. Det var få gjørtlere i de norske byene, men faget blomstret i bygdene særlig på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800-tallet]]. Gjørtlerne på bygdene drev i tillegg en del sølvsmedarbeid, til tross for at det var forbudt. Gjørtler ble også kalt ''messingslager''. Betegnelsen gjørtler kom i bruk cirka 1700. {{sign\|K.F.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}