Leksikon:Grunnleie
Grunnleie eller grunnskatt.
I. I enkelte futedømmer var grunnleie eller fosseleie i tiden før 1644 betegnelse på sagskatten (se sagskatt I).
II. Årlig leieavgift som sageieren betalte grunneieren når saga sto med hel eller halv damstokk på annen manns grunn. H.W.
III. En årlig leieavgift for bruksrett til tomt eller grunn til bolighus, uthus, sjøbod, næringsvirksomhet (f.eks. verft, fabrikk eller sagbruk). Grunnleien varierte med grunnens beliggenhet, størrelse og bruk, og over tid, men den lå i prinsippet fast for den enkelte grunn så lenge grunnbrevet (s.d.) var gyldig, og utstrekning og ev. bruk ikke ble endret. Grunnleie på en «normal» hustomt i en mindre by lå vanligvis på 1/4 rdlr. tidlig på 1600-tallet, 1/2 rd i 1660-årene, 1 rdlr. på begynnelsen av 1700-tallet, 1–2 rdlr. rundt 1750 og 2 rdlr. mot slutten av 1700-tallet. F.E.E.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |