276 727
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(|{{PAGENAME}}]]) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gullsmedfaget''' beskjeftiget forholdsvis få håndverkere i de norske byene i tiden fra reformasjonen til | '''Gullsmedfaget''' beskjeftiget forholdsvis få håndverkere i de norske byene i tiden fra [[reformasjonen]] til cirka 1800. Markedet for gull- og sølvarbeid var de fleste steder lite; bare i [[Bergen]] hadde gullsmedfaget noe rommeligere vilkår (cirka 25 mestere i 1700-årene). Både regjeringen og de [[Leksikon:laugsvesen|laugsorganiserte]] gullsmedene søkte i enevoldstiden å konsentrere gullsmedfaget til byene, men til tross for dette var antallet bondesølvsmeder stort. Det kan likevel være vanskelig ut fra bevarte gjenstander å si noe sikkert om omfanget av sølvsmedarbeidet på bygdene, fordi også gullsmedene i byene i en viss utstrekning har forarbeidet gjenstander som var tilpasset landbefolkningens smak. Først med [[håndverksloven av 1839]] ble det tillatt for gullsmeder å etablere seg på bygdene. | ||
Gullsmedfaget var ellers gjenstand for stor oppmerksomhet fra myndighetenes side, særlig fordi gull- og sølvsaker ofte ble brukt som betalingsmidler, slik at det av den grunn var viktig at gjenstandene hadde en nærmere fastlagt gehalt. ( | Gullsmedfaget var ellers gjenstand for stor oppmerksomhet fra myndighetenes side, særlig fordi gull- og sølvsaker ofte ble brukt som betalingsmidler, slik at det av den grunn var viktig at gjenstandene hadde en nærmere fastlagt gehalt. (Jamfør ''[[Leksikon:guardein|guardein]]''.) {{sign|H.W.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Gullsmedarbeid|{{PAGENAME}}]] | ||