Leksikon:Høvedsmann: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Kategori endret.) |
m (Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Høvedsmann''' ( | '''Høvedsmann''' ([[norrønt]] ''hofu∂sma∂r'', hovedmann) | ||
'''I.''' Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. ''hof∂ingi'' {{m.}}), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se ''[[Leksikon:lensvesen|lensvesen]]''). | '''I.''' Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. ''hof∂ingi'' {{m.}}), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se ''[[Leksikon:lensvesen|lensvesen]]''). | ||