Leksikon:Havnefogd: Forskjell mellom sideversjoner

'''Havnefogd'''. Betegnelsen havnefogd forekommer i Norge første gang ved midten av 1500-tallet. Disse fogdene skulle kreve inn toll i eksporthavnene utenfor byene, ''[[Leksikon:ladestedene|ladestedene]]'' (s.d.), som var sentra for trelastomsetningen. Havnefogdstillingen oppsto med andre ord som en konsekvens av den sterkt voksende trelasthandelen etter ca. 1520, først og fremst langs kysten av Sør-Norge. Havnefogden krevde bare opp [[Leksikon:skipstoll|skipstoll]]en, som var en avgift på anløpende skip, og som varierte med skipets [[Leksikon:drektighet|drektighet]].

Utover 1600-tallet fikk havnefogden mindre befatning med tollvesenet, men ennå i 1660-årene kunne han fungere som tollbetjent. Havnefogdens hovedoppgave ble nå å føre det daglige tilsyn med havnevesenet. Kgl. forordn. av 16. sept. 1735 bestemte at det skulle tilsettes slike oppsynsmenn i de fleste byer og ladesteder, og havnefogden skulle stå under kontroll av en ''[[Leksikon:havnekommisjon|havnekommisjon]]'' (s.d.). Han skulle tilsettes av [[Leksikon:magistrat|magistrat]]EN, og ble dermed en slags kommunal tjenestemann. Havnefogdens lønn ble som oftest skaffet til veie gjennom forskjellige avgifter og sportler. Bl.a. har kapteinene på anløpende skip betalt såkalte [[Leksikon:havnefogdpenger|havnefogdpenger]] (''NKB'' 1667, 172 og 195). Havneloven av 24. juli 1827 forandret forholdsvis lite i havnefogdens stilling, men havnekommisjonen ble omorganisert og overlosen ble havnefogdens nærmeste over­ordnede. {{sign|S.I.}}

[[Kategori:Yrker|{{PAGENAME}}]]

{{ukategorisert}}