Leksikon:Jekt: Forskjell mellom sideversjoner

'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnors­ke fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiske­værene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var klinkbygd, vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 [[Leksikon:lester|lester]]', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene tørrfisk og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 [[Leksikon:våger|våger]] last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på 1500–1600-tallet, og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen|Nordlandshandelen]]'' (s.d.) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jf. ''[[Leksikon:håsete|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper|skipper]]''. {{sign|H.D.B.}}