Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
(wikify) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 7: | Linje 7: | ||
I og med at kongen og hoffet etter 1380 flyttet fra landet, falt noe av begrunnelsen for en egen norsk sentralforvaltning, og dermed et norsk kanselli, bort. Etter 1400 var det [[Danmark-Norge|unionskongenes]] kanselli i Danmark som overtok de fleste av de oppgavene oslo-kanselliet hadde hatt inntil da. Diverse framstøt fra det norske riksrådet fra slutten av 1430-årene og framover på igjen å etablere sentrale styringsorganer i Norge, førte ikke fram. Når det egne norske kanselli likevel fikk bestå, var det fordi det varetok viktige oppgaver innenfor det norske rettsstellet, ikke minst i drapsprosessen. Dessuten fortsatte kapellgeistligheten å tjene som et viktig rekrutteringsorgan for kongetro geistlige. Ikke få norske kapellgeistlige ble i senmiddelalderen forfremmet til norske bispeseter og domkapitelsembeter gjennom avtale melom kongemakten og Kurien. | I og med at kongen og hoffet etter 1380 flyttet fra landet, falt noe av begrunnelsen for en egen norsk sentralforvaltning, og dermed et norsk kanselli, bort. Etter 1400 var det [[Danmark-Norge|unionskongenes]] kanselli i Danmark som overtok de fleste av de oppgavene oslo-kanselliet hadde hatt inntil da. Diverse framstøt fra det norske riksrådet fra slutten av 1430-årene og framover på igjen å etablere sentrale styringsorganer i Norge, førte ikke fram. Når det egne norske kanselli likevel fikk bestå, var det fordi det varetok viktige oppgaver innenfor det norske rettsstellet, ikke minst i drapsprosessen. Dessuten fortsatte kapellgeistligheten å tjene som et viktig rekrutteringsorgan for kongetro geistlige. Ikke få norske kapellgeistlige ble i senmiddelalderen forfremmet til norske bispeseter og domkapitelsembeter gjennom avtale melom kongemakten og Kurien. | ||
Selvstendighetstapet i 1537 fikk ingen umiddelbare konsekvenser for dette norske «rest»-kanselli og for den norske rettertingskansleren (se ''[[Leksikon:Norges rikes kansler|Norges rikes kansler]]''), men det meste av kapellgeistlighetens gods ble nå forlent bort til verdslige kongsmenn (se ''[[Leksikon:godslen|godslen]]''). | [[Selvstendighetstapet]] i 1537 fikk ingen umiddelbare konsekvenser for dette norske «rest»-kanselli og for den norske rettertingskansleren (se ''[[Leksikon:Norges rikes kansler|Norges rikes kansler]]''), men det meste av kapellgeistlighetens gods ble nå forlent bort til verdslige kongsmenn (se ''[[Leksikon:godslen|godslen]]''). | ||
Kanselliet i København hadde altså lenge før 1536 blitt det viktigste regjeringskontoret også for de norske sakene. Senest fra 1520-årene ble det i det danske kanselliet ført egne protokoller for de norske sakene. Alle ekspedisjoner gikk normalt gjennom kanselliet, også ''[[Leksikon:rentekammerets|rentekammerets]]'' (s.d.). Kanselliet ble ledet av kongens kansler (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn|riksembetsmenn]]''), heretter kalt kansler. (Liksom i Norge var det i Danmark en egen kansler for rettsstellet, en såkalt rettertingskansler, se ''[[Leksikon:rikskansler|rikskansler]]''). | Kanselliet i København hadde altså lenge før 1536 blitt det viktigste regjeringskontoret også for de norske sakene. Senest fra 1520-årene ble det i det danske kanselliet ført egne protokoller for de norske sakene. Alle ekspedisjoner gikk normalt gjennom kanselliet, også ''[[Leksikon:rentekammerets|rentekammerets]]'' (s.d.). Kanselliet ble ledet av kongens kansler (jf. ''[[Leksikon:riksembetsmenn|riksembetsmenn]]''), heretter kalt kansler. (Liksom i Norge var det i Danmark en egen kansler for rettsstellet, en såkalt rettertingskansler, se ''[[Leksikon:rikskansler|rikskansler]]''). | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Offentlig forvaltning|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Offentlig forvaltning|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Danmark-Norge|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Danmark-Norge|{{PAGENAME}}]] | ||
{{Klasserommet}} |