Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Kirkebok''', protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske kirkebøkene er fra 1600-årene. Sju bevarte kirkebøker begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av k. kom med kirkeritualet av 1685 og C.5. no. lov 2-8-7. | '''Kirkebok''', protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske kirkebøkene er fra 1600-årene. Sju bevarte kirkebøker begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av k. kom med kirkeritualet av 1685 og C.5. no. lov 2-8-7. | ||
De eldste kirkebøkene er ført kronologisk, men på 1700-tallet begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse o.a.) hver for seg. Fra 1735 dannet kirkebøkene fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også ''[[Leksikon:Familierekonstitusjon|familierekonstruksjon | De eldste kirkebøkene er ført kronologisk, men på 1700-tallet begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse o.a.) hver for seg. Fra 1735 dannet kirkebøkene fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også ''[[Leksikon:Familierekonstitusjon|familierekonstruksjon]]'' og ''[[Leksikon:historisk demografi|historisk demografi]]''). | ||
Reskr. 1. des. 1812 foreskrev kirkebok med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte kirkebøker (iverksatt etter 1814): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger. | Reskr. 1. des. 1812 foreskrev kirkebok med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte kirkebøker (iverksatt etter 1814): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger. | ||