Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Knot.
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
m (Knot.) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''I.''' Alt gods som lå til kirkelige institusjoner (se ''[[Leksikon:jordeiendomsforhold|jordeiendomsforhold]]''). | '''I.''' Alt gods som lå til kirkelige institusjoner (se ''[[Leksikon:jordeiendomsforhold|jordeiendomsforhold]]''). | ||
'''II.''' Jordeiendom som lå til en kirkebygning ({{lat.}} ''fabrica ecclesiæ''), også kalt ''oppheldesgods''. Ved [[reformasjonen]] kan det anslås til 3–4 % av all jordeiendom i landet, og det skjedde bare ubetydelige endringer i mengde og sammensetning senere. En del av godset var småparter uten [[Leksikon:bygsel|bygselrett]]. Inntektene skulle gå til vedlikehold av kirken. Kirkeombudsmennene hadde i [[middelalderen]] forvaltet oppheldsgodset og vært regnskapspliktige overfor biskopen. Denne ordningen ble opprettholdt etter reformasjonen, men kirkevergene – som det nå ble vanlig å kalle de tidligere kirkeombudsmennene – ble nå underordnet verdslig øvrighet (se ''[[Leksikon:kirkeverge|kirkeverge]]'', ''[[Leksikon:stiftsskriver|stiftsskriver]]''), og det ble vanlig at ''[[Leksikon:fogdene|fogdene]]'' (av og til stiftsskriverne) bygslet bort kirkegods og tok inn bygselavgiftene. Ved ''[[Leksikon:plakat|plakat]]'' 1/8 [[1721]] ble det bestemt at kirkene med gods og inntekter skulle selges ved auksjon. De aller fleste salgene fant sted 1723–30. Bykirkene og kirkene i [[Nord-Norge]] ble holdt utenfor (se ''[[Leksikon:Nordlandske Kirke- og Skolefond|Nordlandske Kirke- og Skolefond]]''), likeledes kirker som var forlent til grevskapene [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap|Larvik]] og [[baroniet Rosendal]]. Salgene ble ikke gjennomført i [[Nord-Østerdal]] og noen få andre steder. Av de 620 kirkene som ble solgt, kjøpte menighetene cirka 100, de øvrige gikk til enkeltpersoner. I stor utstrekning solgte disse kirkegods med bygselrett videre til ''[[Leksikon:leilendingene|leilendingene]]'', som imidlertid måtte svare ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' (løs landskyld) til kirken. Landskyld fulgte også kirkene da de – til vanlig uten gods – i forrige århundre for størstedelen ble solgt til menighetene. Senere er landskylda for det meste innløst, og godset som lå til enkelte andre kirker, er solgt. (''Indstilling til Lov om Kirker og Kirkegaarde'', 1896. Som vedlegg her en fortegnelse over kirker og kirkegods solgt 1723–29, etter skjøteprotokollene i [[Riksarkivet]]. Jf. ellers ''[[Leksikon:jordebok|jordebok]]''.) {{sign|K.J.}}/{{sign|S.I.}} | '''II.''' Jordeiendom som lå til en kirkebygning ({{lat.}} ''fabrica ecclesiæ''), også kalt ''oppheldesgods''. Ved [[reformasjonen]] kan det anslås til 3–4 % av all jordeiendom i landet, og det skjedde bare ubetydelige endringer i mengde og sammensetning senere. En del av godset var småparter uten [[Leksikon:bygsel|bygselrett]]. Inntektene skulle gå til vedlikehold av kirken. Kirkeombudsmennene hadde i [[middelalderen]] forvaltet oppheldsgodset og vært regnskapspliktige overfor biskopen. Denne ordningen ble opprettholdt etter reformasjonen, men kirkevergene – som det nå ble vanlig å kalle de tidligere kirkeombudsmennene – ble nå underordnet verdslig øvrighet (se ''[[Leksikon:kirkeverge|kirkeverge]]'', ''[[Leksikon:stiftsskriver|stiftsskriver]]''), og det ble vanlig at ''[[Leksikon:fogdene|fogdene]]'' (av og til stiftsskriverne) bygslet bort kirkegods og tok inn bygselavgiftene. Ved ''[[Leksikon:plakat|plakat]]'' 1/8 [[1721]] ble det bestemt at kirkene med gods og inntekter skulle selges ved auksjon. De aller fleste salgene fant sted 1723–30. Bykirkene og kirkene i [[Nord-Norge]] ble holdt utenfor (se ''[[Leksikon:Nordlandske Kirke- og Skolefond|Nordlandske Kirke- og Skolefond]]''), likeledes kirker som var forlent til grevskapene [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap|Larvik]] og [[baroniet Rosendal]]. Salgene ble ikke gjennomført i [[Nord-Østerdalen|Nord-Østerdal]] og noen få andre steder. Av de 620 kirkene som ble solgt, kjøpte menighetene cirka 100, de øvrige gikk til enkeltpersoner. I stor utstrekning solgte disse kirkegods med bygselrett videre til ''[[Leksikon:leilendingene|leilendingene]]'', som imidlertid måtte svare ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' (løs landskyld) til kirken. Landskyld fulgte også kirkene da de – til vanlig uten gods – i forrige århundre for størstedelen ble solgt til menighetene. Senere er landskylda for det meste innløst, og godset som lå til enkelte andre kirker, er solgt. (''Indstilling til Lov om Kirker og Kirkegaarde'', 1896. Som vedlegg her en fortegnelse over kirker og kirkegods solgt 1723–29, etter skjøteprotokollene i [[Riksarkivet]]. Jf. ellers ''[[Leksikon:jordebok|jordebok]]''.) {{sign|K.J.}}/{{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Geistlig forvaltning|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Geistlig forvaltning|{{PAGENAME}}]] | ||