Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt») |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Denne gamle lagdømmeordningen ble i tiden etter [[Magnus Lagabøte]] supplert med nye lagtingskretser knyttet til lagmannsembetene, og det er vanlig antatt at disse har sitt opphav i en lagtingreform fra [[Håkon V]]’s tid som siktet mot å gi hver [[Leksikon:lagmann|lagmann]] et eget lagting. Foruten Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget dreier det seg om lagtingene på [[Båholm]] (Konghelle), i [[Oslo]] og på Hamar, i [[Tønsberg]] (som i perioder kom til å true Sarpsborgs posisjon), på [[Avaldsnes]], som dekket hele Sør- og Sørvestlandet, og endelig lagtinget på [[Steigen]], som nordlendingene sognet til. Dessuten var det i perioder egne bylagmenn i Bergen og Trondheim. Etter 1300 ble også Gulatinget flyttet til Bergen, mens Frosta som tingsted synes å ha holdt noe bedre stand vis-à-vis Trondheim. | Denne gamle lagdømmeordningen ble i tiden etter [[Magnus Lagabøte]] supplert med nye lagtingskretser knyttet til lagmannsembetene, og det er vanlig antatt at disse har sitt opphav i en lagtingreform fra [[Håkon V]]’s tid som siktet mot å gi hver [[Leksikon:lagmann|lagmann]] et eget lagting. Foruten Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget dreier det seg om lagtingene på [[Båholm]] (Konghelle), i [[Oslo]] og på Hamar, i [[Tønsberg]] (som i perioder kom til å true Sarpsborgs posisjon), på [[Avaldsnes]], som dekket hele Sør- og Sørvestlandet, og endelig lagtinget på [[Steigen]], som nordlendingene sognet til. Dessuten var det i perioder egne bylagmenn i Bergen og Trondheim. Etter 1300 ble også Gulatinget flyttet til Bergen, mens Frosta som tingsted synes å ha holdt noe bedre stand vis-à-vis Trondheim. | ||
Denne nye tingordningen bidro til å bryte opp de gamle lagdømmene i mindre enheter, kalt ''lagsogn'' ( | Denne nye tingordningen bidro til å bryte opp de gamle lagdømmene i mindre enheter, kalt ''lagsogn'' ([[norrønt]] ''logsogn'' {{f.}}), det vil si lagmannens embetsdistrikt. Eksempelvis ble lagmannsdomstolene i Oslo og Hamar viktigere enn det gamle tinget på Eidsvoll. Ikke desto mindre ble det ennå i 1600-årene avholdt rettsmøter på Eidsvoll, kalt lagting, under ledelse av lagmannen i Oslo. Også Borgartingslagen ble som vi har sett spaltet i lagsogn, 4 stk., hvert med sentrum i de viktigste byene rundt Viken: Tønsberg, Sarpsborg, Skien og Konghelle (lagsognene i den gamle Borgartingslagen varierte en del før ca. 1550). Men fortsatt ble det ca. 1550 også avholdt større fellessesjoner for bygdene rundt Oslofjorden i Sarpsborg, om ikke for hele det gamle lovområdet. Tilsvarende utskilling av lagsogn fant som vist også sted i Gulatingslagen og Frostatingslagen (Avaldsnes, Steigen), men de gamle lagdømmene og de gamle lagtingene vesta- og nordafjells synes å ha holdt seg bedre enn lagtingene på Østlandet. Eksempelvis ble det avholdt store representasjonsting med navn av Frostating og Gulating gjennom det meste av 1500-tallet, hvor frostatingsmenn og gulatingsmenn har hatt samtaler med øvrigheten. Faktisk framtrer disse tingene som en slags landsdelsstendermøter etter reformasjonen. | ||
Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle lagdømmenes plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet lagdømme entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet. | Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle lagdømmenes plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet lagdømme entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet. | ||