Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lenker til "Åpent brev".
(wikify) |
m (Lenker til "Åpent brev".) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Fra midten av 1500-tallet begynte også myndighetene å betegne de øst-norske lagmannsrettene som lagting, en betegnelse som fikk landsomfattende utbredelse i det følgende århundret (Denne navneskikken synes å være anerkjent i [[C.4. no. lov]] I, 1 og smst. note 1). Lagmannsretten ble nå fastere knyttet til byene og fikk faste sesjoner. Mot slutten av århundret ble det gjennom en rekke kongelige forordninger bygd opp et hierarkisk rettsapparat med en fast instansordning, slik at kompetanseforholdene mellom de forskjellige domstolene, som tidligere hadde vært svært uklare, nå ble klargjort. | Fra midten av 1500-tallet begynte også myndighetene å betegne de øst-norske lagmannsrettene som lagting, en betegnelse som fikk landsomfattende utbredelse i det følgende århundret (Denne navneskikken synes å være anerkjent i [[C.4. no. lov]] I, 1 og smst. note 1). Lagmannsretten ble nå fastere knyttet til byene og fikk faste sesjoner. Mot slutten av århundret ble det gjennom en rekke kongelige forordninger bygd opp et hierarkisk rettsapparat med en fast instansordning, slik at kompetanseforholdene mellom de forskjellige domstolene, som tidligere hadde vært svært uklare, nå ble klargjort. | ||
Stattholderens instruks av [[1588]] inneholder bestemmelsen om at lagmennene skal avsi dom i hvert sitt lagsogn før saken stevnes for ''[[Leksikon:overlagting|overlagting]]'' (s.d.) eller ''[[Leksikon:herredag|herredag]]'' (s.d.), dersom saken ikke er for stor eller vanskelig. Påbudet ble innskjerpet i et åpent brev til lagmennene i 1589 (''NRR'' II s. 697 og III s. 64). Året etter ble bygdetingene påbudt å dømme i alle saker, dersom de ikke var for store, før de ble innstevnet for lagmannen (''NRR'' III s. 134f.). Bestemmelsen, som la nye byrder på ''[[Leksikon:bygdetingene|bygdetingene]]'' (s.d.), framtvang opprettelsen av et nytt embete i [[1591]]: ''[[Leksikon:sorenskriverembetet|sorenskriverembetet]]'' (s.d.). Således ble det omkring århundreskiftet bygd opp en ny tingordning omkring lagmannsretten. Ved kongelig forordning av 1607 trådte rådet ut av lagmannsretten. Rådet alene skulle fra nå av dømme i byens saker og kom til å utvikle seg til en ny domstol, ''[[Leksikon:rådstueretten|rådstueretten]]'' (s.d.), som utgjorde en mellominstans mellom bytinget og lagtinget. (''NRR'' IV s. 211f.). | Stattholderens instruks av [[1588]] inneholder bestemmelsen om at lagmennene skal avsi dom i hvert sitt lagsogn før saken stevnes for ''[[Leksikon:overlagting|overlagting]]'' (s.d.) eller ''[[Leksikon:herredag|herredag]]'' (s.d.), dersom saken ikke er for stor eller vanskelig. Påbudet ble innskjerpet i et [[Leksikon:åpent brev|åpent brev]] til lagmennene i 1589 (''NRR'' II s. 697 og III s. 64). Året etter ble bygdetingene påbudt å dømme i alle saker, dersom de ikke var for store, før de ble innstevnet for lagmannen (''NRR'' III s. 134f.). Bestemmelsen, som la nye byrder på ''[[Leksikon:bygdetingene|bygdetingene]]'' (s.d.), framtvang opprettelsen av et nytt embete i [[1591]]: ''[[Leksikon:sorenskriverembetet|sorenskriverembetet]]'' (s.d.). Således ble det omkring århundreskiftet bygd opp en ny tingordning omkring lagmannsretten. Ved kongelig forordning av 1607 trådte rådet ut av lagmannsretten. Rådet alene skulle fra nå av dømme i byens saker og kom til å utvikle seg til en ny domstol, ''[[Leksikon:rådstueretten|rådstueretten]]'' (s.d.), som utgjorde en mellominstans mellom bytinget og lagtinget. (''NRR'' IV s. 211f.). | ||
Med rådets uttredelse av lagmannsretten mistet denne sin kollegiale karakter. Rådet ble nå erstattet av en lagrette bestående av alminnelige borgere og bønder. All juridisk ekspertise ble samlet hos lagmannen. Grunnlaget var dermed lagt for det nye lagtinget. Lagmannen var blitt embetsdommer, og hans embetsdistrikt, lagdømmet eller lagsognet, var identisk med lagtingskretsen. Som en følge av domstolsreformen og det nye lagtinget forsvant de gamle lagting. | Med rådets uttredelse av lagmannsretten mistet denne sin kollegiale karakter. Rådet ble nå erstattet av en lagrette bestående av alminnelige borgere og bønder. All juridisk ekspertise ble samlet hos lagmannen. Grunnlaget var dermed lagt for det nye lagtinget. Lagmannen var blitt embetsdommer, og hans embetsdistrikt, lagdømmet eller lagsognet, var identisk med lagtingskretsen. Som en følge av domstolsreformen og det nye lagtinget forsvant de gamle lagting. | ||