276 671
redigeringer
(wikify) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Landsvist- og gridsbrev''', [[Leksikon:kongebrev|kongebrev]] knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av [[høymiddelalderen]] og noen tiår inn i det 17. århundre. Disse brevene er svært formelfaste og endret seg bare ubetydelig i løpet av sin mer enn 300-årige historie. | '''Landsvist- og gridsbrev''', ''[[Leksikon:kongebrev|kongebrev]]'' knyttet til den norske drapsprosessen fra slutten av [[høymiddelalderen]] og noen tiår inn i det 17. århundre. Disse brevene er svært formelfaste og endret seg bare ubetydelig i løpet av sin mer enn 300-årige historie. | ||
Gridsbrevet, også kalt ''kongsdagsbrev'', ''fordagsbrev'' eller bare ''dagsbrev'', ga drapsmannen/''[[Leksikon:atvistmannen|atvistmannen]]'' (s.d.) et midlertidig rettsvern inntil saken var skikkelig undersøkt. Landsvistbrevet ga den/de skyldige permanent rettsvern mot å betale bøter ([[Leksikon:fredkjøp|fredkjøp]] og tegngilde) til kongen og yte den dreptes arvinger erstatning. Bøtestraff var i eldre tid vanlig for drap, unntatt i de såkalte «ubótamál» ([[Landsloven]] IV, 2, 3, 4 og [[C.4. no. lov]] III, 1 og 2). | Gridsbrevet, også kalt ''kongsdagsbrev'', ''fordagsbrev'' eller bare ''dagsbrev'', ga drapsmannen/''[[Leksikon:atvistmannen|atvistmannen]]'' (s.d.) et midlertidig rettsvern inntil saken var skikkelig undersøkt. Landsvistbrevet ga den/de skyldige permanent rettsvern mot å betale bøter ([[Leksikon:fredkjøp|fredkjøp]] og tegngilde) til kongen og yte den dreptes arvinger erstatning. Bøtestraff var i eldre tid vanlig for drap, unntatt i de såkalte «ubótamál» ([[Landsloven]] IV, 2, 3, 4 og [[C.4. no. lov]] III, 1 og 2). | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Landsvist- og gridsbrev ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se ''[[Leksikon:Norges rikes kansler|Norges rikes kansler]]''.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller landsvist- og gridsbrev seg ut fra andre kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København. | Landsvist- og gridsbrev ble utstedt av den norske kansleren, som hadde domsseglet i sin forvaring, og er trolig en av de viktigste grunnene til at en egen norsk kanslerstilling ble bevart etter at sentralforvaltningen var flyttet fra landet rundt år 1400. (Se ''[[Leksikon:Norges rikes kansler|Norges rikes kansler]]''.) Av brevene framgår det som regel klart at de er utstedt av den norske kansleren på egen hånd i den regjerende konges navn. Således skiller landsvist- og gridsbrev seg ut fra andre kongebrev som vanligvis ble utstedt ved kongens kanselli i København. | ||
Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert landsvist- og gridsbrev sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede landsvist- og gridsbrev. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: '' | Med reformene innen strafferettspleien fra begynnelsen av 1600-tallet mistet etter hvert landsvist- og gridsbrev sin betydning. På denne tiden ble straffene gjennomgående strengere. Frihetsberøvelse og korporlig straff erstattet i mange tilfeller pengebøter. I første omgang medførte utviklingen at myndighetene var langt mindre villige enn tidligere til å utstede landsvist- og gridsbrev. I løpet av 1600-årene forsvant de fullstendig fra norsk rettsliv. (J. Agerholt: «Landsvistbrev», ''KLNM'' X.) | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Forbrytelser|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]] |