Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»
m (Omkategoriserer.) |
m (Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Leiermål''' ( | '''Leiermål''' ([[norrønt]] ''legor∂'' {{n.}}), ulovlig og straffbart samleie. De eldste lovene våre regulerer ekteskapelig samliv mellom ugifte, og omhandler bøter, hevn og barnas rettigheter ([[Landsloven|Landsloven]] IV 5, 27, 29, 30). Ekteskapslovgivningen ble strengere og skjerpet i [[Kirkeordinansen 1539]], ekteskapsordinansen 1589 og [[C.4. no. lov]] (III, 3, 22, 25). Mens leiermål i [[middelalderen]] i stor grad var en familiesak, ble enkeltindividene i sterkere grad ansvarliggjort på 1600-tallet. I 1617 kom en forordning (16. oktober) som gjorde både menn og kvinner strafferettslig ansvarlig for leiermål, og bøtene skulle tilfalle Kongen. Bøtene var hhv. 12 og 6 rdlr. for menn og kvinner, subsidiært kroppsstraff. Gjentatte leiermål ble strengere straffet, og i tillegg til bøtene ble offentlig skrifte i kirken innført ved [[C.5. no. lov]] (6-13-1). Militære slapp leiermålsbøter og offentlig skriftemål (kongl. benådningsbrev 3. jan. 1671, forordn. 9. feb 1684, 29. des. 1696). | ||
I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. leiermål var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. {{sign|M.R.}} | I 1734 ble kvinnenes formelle stilling svekket ved at mannen ikke fikk forpliktelser overfor kvinne eller barn. Dette ble endret i forordning 14. okt. 1763 da faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Bidragsplikten varte til barnet hadde fylt ti år. Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791). I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn. Straffen for 3. leiermål var vann og brød i 8 dager (kriminalloven 1842), men straffen ble opphevet ved straffeloven 1902. {{sign|M.R.}} | ||