Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Rødlenker retterbot.
m (lenke) |
m (Rødlenker retterbot.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lensmann''' ({{gno.}} ''lénsma∂r'' {{m.}}), se også ''[[Leksikon:lensvesen|lensvesen]]''. | '''Lensmann''' ({{gno.}} ''lénsma∂r'' {{m.}}), se også ''[[Leksikon:lensvesen|lensvesen]]''. | ||
'''I.''' Ombudet som lensmann dukker første gang opp i kildene i 1270-årene, men kan godt være eldre. Navnet tyder på at lensmannen opprinnelig har hatt som hovedoppgave å bistå sysselmennene med oppebørselen (se ''[[Leksikon:len|len]]''). Det er imidlertid først fra 1290-årene vi kan danne oss et klarere bilde av lensmannen. Som følge av en rekke bondeklager ble det blant annet bestemt at sysselmennene skulle velge seg lensmenn blant bøndene, samtidig som det ble gjort forsøk på å sette grenser for lensmannens virksomhet innen rettspleien. Klagene tyder altså på at lensmannen har bistått sysselmennene i mer enn oppebørselen, blant annet som politi- og påtalemyndighet, samt i rettsforvaltningen, og at de trolig har benyttet anledningen til å berike seg på menigmanns bekostning. Mange av de samme problemene synes fortsatt å ha vært aktuelle i 1358 da Håkon VI utstedet sin retterbot for Østerdalen (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' I s. 36f., s. 139) | '''I.''' Ombudet som lensmann dukker første gang opp i kildene i 1270-årene, men kan godt være eldre. Navnet tyder på at lensmannen opprinnelig har hatt som hovedoppgave å bistå sysselmennene med oppebørselen (se ''[[Leksikon:len|len]]''). Det er imidlertid først fra 1290-årene vi kan danne oss et klarere bilde av lensmannen. Som følge av en rekke bondeklager ble det blant annet bestemt at sysselmennene skulle velge seg lensmenn blant bøndene, samtidig som det ble gjort forsøk på å sette grenser for lensmannens virksomhet innen rettspleien. Klagene tyder altså på at lensmannen har bistått sysselmennene i mer enn oppebørselen, blant annet som politi- og påtalemyndighet, samt i rettsforvaltningen, og at de trolig har benyttet anledningen til å berike seg på menigmanns bekostning. Mange av de samme problemene synes fortsatt å ha vært aktuelle i 1358 da Håkon VI utstedet sin [[retterbot]] for Østerdalen (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' I s. 36f., s. 139) | ||
Myndighetenes tiltak overfor lensmannen inneholder to elementer som skulle komme til å prege lensmannsombudet i hundreårene som fulgte. For det første gjaldt det å få offentlig kontroll over lensmannen, som ikke lenger skulle betraktes som rent private sysselmannstjenere, og dernest skulle det gjennom ombudet etableres et samarbeid med de bedre bøndene. Kongemakt og bondesamfunn hadde altså felles interesse av å få kontroll med lokalstyret. | Myndighetenes tiltak overfor lensmannen inneholder to elementer som skulle komme til å prege lensmannsombudet i hundreårene som fulgte. For det første gjaldt det å få offentlig kontroll over lensmannen, som ikke lenger skulle betraktes som rent private sysselmannstjenere, og dernest skulle det gjennom ombudet etableres et samarbeid med de bedre bøndene. Kongemakt og bondesamfunn hadde altså felles interesse av å få kontroll med lokalstyret. | ||