Leksikon:Lensmann: Forskjell mellom sideversjoner

Myndighetenes tiltak overfor lensmannen inneholder to elementer som skulle komme til å prege lensmannsombudet i hundreårene som fulgte. For det første gjaldt det å få offentlig kontroll over lensmannen, som ikke lenger skulle betraktes som rent private sysselmanns­tjenere, og dernest skulle det gjennom ombudet etableres et samarbeid med de bedre bøndene. Kongemakt og bondesamfunn hadde altså felles interesse av å få kontroll med lokalstyret.

Lensmannen beholdt likevel sin tilknytning til kongemakten og kronens representant, lensherren, men hans forhold til lensadministrasjonen ble i løpet av 1400-tallet noe endret som følge av de nye lensherretjenerne, ''[[Leksikon:fogdene|fogdene]]'' (s.d.), som i mange tilfeller plasserte seg mellom lensmannen og lensherre. Det er blitt hevdet at lensmannen allerede før 1500 ble underordnet fogdene, men dette er neppe helt riktig. På mange måter synes fogd og lensmann å ha utgjort to nærmest ­sideordnede sett av lensherreklienter i senmiddelalderen, den første med rot i lensforvaltningen, den andre med rot i bygdesamfunnet. Dessuten har lensmann og fogd utført mange av de samme opp­gavene. Blant annet har også lensmann foretatt soning (se ''[[Leksikon:sone|sone]]''), og han har utført oppebørselsoppgaver på ordre av lensherren, uten fogden som mellommann. Først mot slutten av 1500-tallet kan vi si at lensmannen var i ferd med å bli fogd­ens underordnede. Men før det var det blitt gjort forsøk på å styrke det opprinnelige lensmannsombudet, det vil si lensmannen som lokal ombudsmann direkte underordnet lensherrene. Ikke få lensmenn tituleres «kongelige» lensmenn mellom 1530–1560, hvilket nett­opp understreker tilknytningen til lensforvaltningen, og vi ser av de eldste lensregnskapene at lensmenn gjennom hele perioden fram til 1560 har utført oppgaver som de også hadde hatt som sysselmannsombudsmenn i 1300-årene.  

Utover i 1600-årene fikk lensmannen innrømmet visse særrettigheter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. Men det tok lang tid før dette privilegiet fikk landsomfattende utbredelse. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også innrømmet tiendefrihet. Lensmannen ble også ofte sammen med en av sine sønner fritatt for utskrivning til militærtjeneste. Denne indirekte, eller negative, avlønningsmåten var dominerende i forholdet mellom styringsverket og lensmannen til langt utpå 1700-tallet.

'''IV.''' Fra først av var trolig lensmannens funksjoner hovedsakelig knyttet til oppebørselen. Etter hvert skulle imidlertid oppgavene innen rettsvesenet bli stadig viktigere. På dette området er det betydelig kontinuitet i lensmannsoppgavene fra senmiddelalderen og inn i [[foreningstiden]]. Lensmannen foretok stevninger, tok opp ''[[Leksikon:prov|prov]]'', kunne sammenkalle ting og oppnevne domsnemnder, fanget forbrytere og sporet opp alle kongssakene i distriktet. Men nettopp i rettergangsordningen trådte lensmannens dobbeltstilling fram. Samtidig som han utførte mange av påtalemaktens oppgaver, opptrådte han vanligvis sammen med ''[[Leksikon:lagretten|lagretten]]'' (s.d.) på ting og andre rettsmøter.

Ved siden av å være rettsbetjent fungerte lensmannen fortsatt som oppebørselsbetjent, fra slutten av 1500-tallet først og fremst som fogdens hjelpesmann. Utvidelsen av statens kompetanseområde medførte også utvidelse av lensmannens funksjonsområde, samtidig som han ble trukket inn i embetsverket. Utviklingen må ses i sammenheng med framveksten av et mer komplisert og mangesidig samfunn. Lensmannen representerte den stedlige politimyndighet og måtte holde arresthus. Nye oppgaver innen forvaltningen av privatrettslig og økonomisk art ble etter hvert pålagt lensmannen. Han deltok i skifteforretninger og foresto auksjoner på ''[[Leksikon:sorenskriverens|sorenskriverens]]'' vegne, foretok utpantinger og andre utleggsforretninger. Disse forskjellige embetshandlingene kunne gjøres til gjenstand for appell. Fra midten av 1700-tallet fikk lensmannen befatning med manntallsvesenet og kunne foreta utpanting for skatt. Han deltok i utskrivingen av soldater, og i administrasjonen av skole- og fattigvesenet opptrådte han gjerne sammen med presten.

{{nhl}}