Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
lenke
(wikify) |
m (lenke) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Utover i 1600-årene fikk lensmannen innrømmet visse særrettigheter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. Men det tok lang tid før dette privilegiet fikk landsomfattende utbredelse. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også innrømmet tiendefrihet. Lensmannen ble også ofte sammen med en av sine sønner fritatt for utskrivning til militærtjeneste. Denne indirekte, eller negative, avlønningsmåten var dominerende i forholdet mellom styringsverket og lensmannen til langt utpå 1700-tallet. | Utover i 1600-årene fikk lensmannen innrømmet visse særrettigheter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. Men det tok lang tid før dette privilegiet fikk landsomfattende utbredelse. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også innrømmet tiendefrihet. Lensmannen ble også ofte sammen med en av sine sønner fritatt for utskrivning til militærtjeneste. Denne indirekte, eller negative, avlønningsmåten var dominerende i forholdet mellom styringsverket og lensmannen til langt utpå 1700-tallet. | ||
Allerede i 1660-årene nevnes det en avgift som lensmannen enkelte steder har innkrevd som godtgjørelse for sitt verv, lensmannstoll (f.eks. ''SEP'' 1662–64 I s. 117). Lensmannstollen ble ikke vanlig før på 1700-tallet, og heller ikke da fikk den landsomfattende utbredelse. Tollen ble utlignet på bygdas bønder, sannsynligvis etter to skatteklasser, ''[[Leksikon:fullgårder|fullgårder]]'' og halv- og ødegårder. Det var i hele perioden store lokale variasjoner med hensyn til lensmannstollens satser. Først i 1740-årene forandret myndighetene syn på avlønningen av lensmenn. Omslaget falt sammen med den endelige anerkjennelsen av lensmannen som statstjenestemann. Prinsippet om at lensmannen skulle ha godtgjørelse for sine embetshandlinger ble knesatt i en skatteforordningen av 1746. Lensmannen ble der innrømmet andel av ''[[Leksikon:leidangen|leidangen]]'', ''[[Leksikon:vissøren|vissøren]]'', ''[[Leksikon:munderingspengene|munderingspengene]]'', ''[[Leksikon:tienden|tienden]]'' og bøtene. Imidlertid ble det ikke innført et enhetlig avlønningsprinsipp for lensmenn. Lokale variasjoner kom gjennom hele perioden til å særprege avlønningssystemet. I den følgende tid fulgte stadig nye forordninger, reskripsjoner og resolusjoner som bebudet bedringer i lensmannens lønnsforhold. Sportelreglementet av 1762 ga fyldige bestemmelser om den betalingen lensmannen skulle ha for forretninger for private (Fogtman V, 2 s. 464). | Allerede i 1660-årene nevnes det en avgift som lensmannen enkelte steder har innkrevd som godtgjørelse for sitt verv, lensmannstoll (f.eks. ''SEP'' 1662–64 I s. 117). Lensmannstollen ble ikke vanlig før på 1700-tallet, og heller ikke da fikk den landsomfattende utbredelse. Tollen ble utlignet på bygdas bønder, sannsynligvis etter to skatteklasser, ''[[Leksikon:fullgårder|fullgårder]]'' og halv- og ødegårder. Det var i hele perioden store lokale variasjoner med hensyn til lensmannstollens satser. Først i 1740-årene forandret myndighetene syn på avlønningen av lensmenn. Omslaget falt sammen med den endelige anerkjennelsen av lensmannen som statstjenestemann. Prinsippet om at lensmannen skulle ha godtgjørelse for sine embetshandlinger ble knesatt i en skatteforordningen av 1746. Lensmannen ble der innrømmet andel av ''[[Leksikon:leidangen|leidangen]]'', ''[[Leksikon:vissøren|vissøren]]'', ''[[Leksikon:munderingspengene|munderingspengene]]'', ''[[Leksikon:tienden|tienden]]'' og bøtene. Imidlertid ble det ikke innført et enhetlig avlønningsprinsipp for lensmenn. Lokale variasjoner kom gjennom hele perioden til å særprege avlønningssystemet. I den følgende tid fulgte stadig nye forordninger, reskripsjoner og resolusjoner som bebudet bedringer i lensmannens lønnsforhold. [[Sportelreglementet]] av 1762 ga fyldige bestemmelser om den betalingen lensmannen skulle ha for forretninger for private (Fogtman V, 2 s. 464). | ||
'''III.''' Som nevnt var det først i 1290-årene at myndighetene for alvor søkte å regulere lensmannsombudet ved lov, men mye lovgivning om lensmannen har vi ikke bevart fra middelalderen. Vi har imidlertid bevart formularer for lensmannseder i to lovhåndskrifter fra henholdsvis 1300- og 1400-tallet, som begge understreker lensmannens oppgaver og ansvar innenfor rettsstellet. Heller ikke [[C.4. no. lov]], som for øvrig er en revidert oversettelse av [[Landsloven]], nevner lensmannen mer enn tre ganger, alle gangene i forbindelse med tingordningen. Også C.4. no. lov forteller implisitt om lensmannens dobbeltstilling, på en gang både forvaltningens og bondesamfunnets representant. Lensmannen skal ta ut stevning, men samtidig skal han på vegne av ''[[Leksikon:lagretten|lagretten]]'' sammen med lagmannen oppbevare lagtingsseglet (C.4. no. lov I, 2, 3, 9). | '''III.''' Som nevnt var det først i 1290-årene at myndighetene for alvor søkte å regulere lensmannsombudet ved lov, men mye lovgivning om lensmannen har vi ikke bevart fra middelalderen. Vi har imidlertid bevart formularer for lensmannseder i to lovhåndskrifter fra henholdsvis 1300- og 1400-tallet, som begge understreker lensmannens oppgaver og ansvar innenfor rettsstellet. Heller ikke [[C.4. no. lov]], som for øvrig er en revidert oversettelse av [[Landsloven]], nevner lensmannen mer enn tre ganger, alle gangene i forbindelse med tingordningen. Også C.4. no. lov forteller implisitt om lensmannens dobbeltstilling, på en gang både forvaltningens og bondesamfunnets representant. Lensmannen skal ta ut stevning, men samtidig skal han på vegne av ''[[Leksikon:lagretten|lagretten]]'' sammen med lagmannen oppbevare lagtingsseglet (C.4. no. lov I, 2, 3, 9). | ||