276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(undrerkategori.) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Lensregnskapet inneholder generelle utgifts- og inntektsregnskap. Ved skifte av lensherre ble det gjerne satt opp lister over slottets beholdning av kontanter, naturalia, bestykning, bohave med mer, såkalte ''inventarier''. Det ble ført egne regnskap over ekstraordinære inntekter eller inntektsposter som kom inn med varierende beløp hvert år, den uvisse rente. Det dreide seg om bøtene, tollinntektene fram til de første tiårene av 1600-tallet (tollvesenet ble i 1630-årene utskilt fra lensforvaltningen) og ''[[Leksikon:Bygsel|bygselavgiftene]]''. Ekstraskattene utgjorde en særskilt inntektskategori. Skattelister, eller skattemanntall, med fortegnelse over skatteyterne i de forskjellige fogderiene kom snart til å utgjøre hoveddelen av de årlige lensregnskapene. Landskatten eller ''[[Leksikon:leilendingskatten|leilendingskatten]]'' gikk etter en tid over til å bli en årlig skatt, og i 1640-årene ble manntallene over denne skatten, kontribusjonen som den også ble kalt, supplert med opplysninger om eierforhold på gårdene, bygselrådighet, eiernes skyld osv. Disse skattemanntallene utviklet seg således til virkelige skattematrikler (jamfør ''[[Leksikon:matrikkel|matrikkel]]''). Fra 1570-årene ble det også utarbeidet såkalte lensjordebøker, registre over kronens faste inntekter av lenet. Det dreide seg i første rekke om leieinntekter av kronens gods og om faste skatter som vissøre og leidang, som gikk inn med uforanderlige beløp hvert år (disse skattene ble også kalt jordeboksavgifter). | Lensregnskapet inneholder generelle utgifts- og inntektsregnskap. Ved skifte av lensherre ble det gjerne satt opp lister over slottets beholdning av kontanter, naturalia, bestykning, bohave med mer, såkalte ''inventarier''. Det ble ført egne regnskap over ekstraordinære inntekter eller inntektsposter som kom inn med varierende beløp hvert år, den uvisse rente. Det dreide seg om bøtene, tollinntektene fram til de første tiårene av 1600-tallet (tollvesenet ble i 1630-årene utskilt fra lensforvaltningen) og ''[[Leksikon:Bygsel|bygselavgiftene]]''. Ekstraskattene utgjorde en særskilt inntektskategori. Skattelister, eller skattemanntall, med fortegnelse over skatteyterne i de forskjellige fogderiene kom snart til å utgjøre hoveddelen av de årlige lensregnskapene. Landskatten eller ''[[Leksikon:leilendingskatten|leilendingskatten]]'' gikk etter en tid over til å bli en årlig skatt, og i 1640-årene ble manntallene over denne skatten, kontribusjonen som den også ble kalt, supplert med opplysninger om eierforhold på gårdene, bygselrådighet, eiernes skyld osv. Disse skattemanntallene utviklet seg således til virkelige skattematrikler (jamfør ''[[Leksikon:matrikkel|matrikkel]]''). Fra 1570-årene ble det også utarbeidet såkalte lensjordebøker, registre over kronens faste inntekter av lenet. Det dreide seg i første rekke om leieinntekter av kronens gods og om faste skatter som vissøre og leidang, som gikk inn med uforanderlige beløp hvert år (disse skattene ble også kalt jordeboksavgifter). | ||
Etter [[reformasjonen]] tilfalt alt kirkelig gods i prinsippet kongen, men faktisk var det bare deler av det tidligere sentralkirkelige godset, bispegodset og klostergodset, som ble sekularisert. [[Kapitelsgods]]et skulle fortsatt underholde domkapitelsmedlemmene, som fikk vktige oppgaver i skole- og rettsstell. Gradvis ble midlertid også dette godset sekularisert. I 1500-årene figurerte det gamle bispegodset som en egen gruppe i lensregnskapene under navn av ''stigtens gods'', men etter hvert gled det inn i den øvrige mengden av [[krongods]]. Klostergodset ble opprettholdt som verdslige forleninger (jamfør ''[[Leksikon:godslen|godslen]]'' og ''[[Leksikon:klosterlen|klosterlen]]''). | Etter [[reformasjonen]] tilfalt alt kirkelig gods i prinsippet kongen, men faktisk var det bare deler av det tidligere sentralkirkelige godset, bispegodset og klostergodset, som ble sekularisert. [[Leksikon:Kapitelgods|Kapitelsgods]]et skulle fortsatt underholde domkapitelsmedlemmene, som fikk vktige oppgaver i skole- og rettsstell. Gradvis ble midlertid også dette godset sekularisert. I 1500-årene figurerte det gamle bispegodset som en egen gruppe i lensregnskapene under navn av ''stigtens gods'', men etter hvert gled det inn i den øvrige mengden av [[krongods]]. Klostergodset ble opprettholdt som verdslige forleninger (jamfør ''[[Leksikon:godslen|godslen]]'' og ''[[Leksikon:klosterlen|klosterlen]]''). | ||
De fleste lensregnskapene før 1570 foreligger trykt i ''NRJ'' og ''NLR'', ellers beror lensregnskapene fram til 1660-årene i [[Riksarkivet]]. («Lenrekneskapar I-II».'' Riksarkivets Arkivregistraturar 4''. Oslo 1982.) {{sign|S.I.}} | De fleste lensregnskapene før 1570 foreligger trykt i ''NRJ'' og ''NLR'', ellers beror lensregnskapene fram til 1660-årene i [[Riksarkivet]]. («Lenrekneskapar I-II».'' Riksarkivets Arkivregistraturar 4''. Oslo 1982.) {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Verktøyboden}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Regnskap|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Regnskap|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Len|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Len|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Økonomiske termer|{{PAGENAME}}]] | |||