Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(sign, lenking) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Første etasje i loft (enkelte steder kalt bu, bur) ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft. | Første etasje i loft (enkelte steder kalt bu, bur) ble oftest brukt til oppbevaring av mat. I annen etasje var det klær og kister, samt veggfaste senger. Sommerstid lå gårdens ungdom her, men det var også gjestesoverom. Ildsted (peis eller jernovn) forekom sjelden i loft (vanligst i [[Gudbrandsdalen]]). I lang-loft, som hadde to rom ovenpå, ble det ene i senere tid helst brukt som kles-loft mens det andre var senge-loft. | ||
Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i [[Setesdal]], Telemark, | Loft har som regel vært satt på bakken (på laftesteiner) som de fleste andre gårdsbygninger, men særlig i [[Telemark]] og [[Numedal]] ble loft i nyere tid (særlig 1700-årene) bygd på stabber, i likhet med stabbur (se ''[[Leksikon:bur|bur]]'', n.). Samtidig ble også mange eldre loft tatt ned og satt opp igjen på stabber. Bakgrunnen var trolig at også loft var oppbevaringshus for mat. Særlig i [[Setesdal]], Telemark, Numedal og [[Hallingdal]] overtok loft også stabburets funksjon, slik at dette i stor utstrekning forsvant; i hvert fall kunne et lite, énetasjes bur (veslebur) være tilstrekkelig. Vesleburet var da ofte spesielt beregnet til oppbevaring av korn. På den annen side mistet loft etter hvert funksjonen som gjestehus i og med at det kom toetasjes stuebygninger (høgstuer) på gårdene. | ||
På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt bu, loftsbu o.l. Vesentlig pga. større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper|stuetyper]]'' (s.d.), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje. | På flatbygdene østafjells ble loft aldri satt på stabber. Lang-loft forekom ofte, kalt bu, loftsbu o.l. Vesentlig pga. større kornavlinger var det her i nyere tid ikke uvanlig med rommelige, toetasjes stabbur, og loft ble antagelig i liten utstrekning brukt til lagring av mat. I disse bygdene kom det dessuten forholdsvis tidlig i bruk større ''[[Leksikon:stuetyper|stuetyper]]'' (s.d.), og loft ble overflødig. Men ennå omkring 1700 var loft vanlig på [[Romerike]]. I dalene holdt loft seg i bruk lenger enn på flatbygdene. Her forekom det også sammenbygde loftsbygninger med tre-fire rom i hver etasje. | ||