Leksikon:Månedsmat

Månedsmat, egentlig en viss mengde mat, tilstrekkelig for én mann i én måned, oftest 36 merker smør + 72–96 merker mel, avhengig av korn­slaget. I høymiddelalderen ble månedsmat en fast land­skyldenhet i Gulatingslag og enkelte tilgrensende distrikter (Vestfold, Gudbrandsdalen), og 1 månedsmat kunne da bli betalt også med andre vareslag enn smør og mel, etter rådende verdisamhøve: 1 månedsmat = 1 3-pundslaup smør = 1 hudlag = 1 våg fisk osv. På grunn av en særlig sterk prisøkning for smør gikk det ved slutten av middelalderen i praksis 2 hudlag eller 2 våger fisk på 1 laup smør, men i leidangs- og landskyldregningen holdt det gamle samhøvet mellom vareslagene seg helt fram til 1600-tallet i enkelte strøk. Jf. månedsmatsbol. (H. Bjørkvik: Månadsmat, KLNM XII.) H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.