Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Magistrat''' (lat. ''magistratus'', embete, øvrighet, embetsmann). '''I.''' Etter 1660 vanlig fellesbetegnelse for byråd og borgermestre, byens fremste styringsorgan. Navneskiftet fort...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
eldste borgermesteren, kalt ''[[leksikon:president|president]]''. Alle medlemmene av m. ble tilsatt ved kgl. bestalling, ofte etter innstilling fra stiftamtmann og m. Underordningen under stiftamtmannen besto fram til 1815, da m. ble lagt under amtmennene i de tilhørende distrikter. (Kongsberg, som var ''[[leksikon:bergstad|bergstad]]'', lå under Berghaupt-/Oberberghauptmannen inntil 29. juni 1814.) | eldste borgermesteren, kalt ''[[leksikon:president|president]]''. Alle medlemmene av m. ble tilsatt ved kgl. bestalling, ofte etter innstilling fra stiftamtmann og m. Underordningen under stiftamtmannen besto fram til 1815, da m. ble lagt under amtmennene i de tilhørende distrikter. (Kongsberg, som var ''[[leksikon:bergstad|bergstad]]'', lå under Berghaupt-/Oberberghauptmannen inntil 29. juni 1814.) | ||
Rådmennenes og borgermestrenes antall varierte fra tid til tid og sted til sted. Det var vanligvis to borgermestre. Christian IV.s forordn. av 1619 bestemte at det skulle være to eller flere borgermestre, fire, seks eller flere rådmenn alt etter behov og sedvane. Utviklingen gikk imidlertid i retning av å redusere antallet m.personer. Ved slutten av 1700-tallet var det bare stiftsbyene som hadde en kollegial m., og også her var antallet sterkt redusert. Således var det etter 1774 bare to rådmenn i Kristiania. I de mindre byene var som oftest byfogden alene m. Enkelte steder kunne også m.s dømmende oppgaver være lagt til sorenskriveren (s.d.) i det omliggende distrikt. | Rådmennenes og borgermestrenes antall varierte fra tid til tid og sted til sted. Det var vanligvis to borgermestre. Christian IV.s forordn. av 1619 bestemte at det skulle være to eller flere borgermestre, fire, seks eller flere rådmenn alt etter behov og sedvane. Utviklingen gikk imidlertid i retning av å redusere antallet m.personer. Ved slutten av 1700-tallet var det bare stiftsbyene som hadde en kollegial m., og også her var antallet sterkt redusert. Således var det etter 1774 bare to rådmenn i Kristiania. I de mindre byene var som oftest byfogden alene m. Enkelte steder kunne også m.s dømmende oppgaver være lagt til ''[[leksikon:sorenskriver|sorenskriveren]] (s.d.) i det omliggende distrikt. | ||
M. i de større byene hadde en rekke tjenestemenn til hjelp i sine forvaltningsoppgaver. Det dreide seg om rådstueskriveren (s.d.) som fortsatt kom til å bevare noe av sin tidligere selvstendighet, og hans sekretær, byskriveren (s.d.). Alle disse stillingene ble besatt ved kgl. bestalling. Byens kgl. tjenestemenn kunne bli avlønnet dels gjennom fast lønn, dels gjennom forskjellige privilegier som f.eks. skattefrihet, og dels gjennom andel i de off. inntekter. | M. i de større byene hadde en rekke tjenestemenn til hjelp i sine forvaltningsoppgaver. Det dreide seg om [[leksikon:rådstueskriver|rådstueskriveren]] (s.d.) som fortsatt kom til å bevare noe av sin tidligere selvstendighet, og hans sekretær, [[leksikon:byskriver|byskriveren]] (s.d.). Alle disse stillingene ble besatt ved kgl. bestalling. Byens kgl. tjenestemenn kunne bli avlønnet dels gjennom fast lønn, dels gjennom forskjellige privilegier som f.eks. skattefrihet, og dels gjennom andel i de off. inntekter. | ||
Allerede før den endelige forvandling til m. var rådets egenskap av by- og borgerrepresentasjon sterkt svekket. Rådet var i beste fall å betrakte som representativt bare for en liten gruppe innen bysamfunnet. Det oppsto derfor organer som undertiden utga seg for å være mer representative enn rådet. Flere av dem kom til å bestå som faste ledd i bystyret også etter 1660: Taksérborgerne (s.d.), som skulle delta i skatteutligningen, kunne fungere som pressorgan for grupper som ikke var representert i rådet. Faste borgerutvalg, ofte kalt eligerte menn (s.d.), var vanlig gjennom hele foreningstiden og fikk etter hvert stor innflytelse på det kommunale styret. Antallet eligerte menn varierte, men en 12-mannsrepresentasjon synes å ha vært vanligst. Det forekom også plenumsforsamlinger av byens borgere, etterdønninger av middelalderens bymøter (bæjarmót, n.). Under eneveldet kunne borgervæpningen stundom få | Allerede før den endelige forvandling til m. var rådets egenskap av by- og borgerrepresentasjon sterkt svekket. Rådet var i beste fall å betrakte som representativt bare for en liten gruppe innen bysamfunnet. Det oppsto derfor organer som undertiden utga seg for å være mer representative enn rådet. Flere av dem kom til å bestå som faste ledd i bystyret også etter 1660: [[leksikon:Taksérborger|Taksérborgerne]] (s.d.), som skulle delta i skatteutligningen, kunne fungere som pressorgan for grupper som ikke var representert i rådet. Faste borgerutvalg, ofte kalt ''[[leksikon:eligerte menn|eligerte menn]] (s.d.), var vanlig gjennom hele foreningstiden og fikk etter hvert stor innflytelse på det kommunale styret. Antallet eligerte menn varierte, men en 12-mannsrepresentasjon synes å ha vært vanligst. Det forekom også plenumsforsamlinger av byens borgere, etterdønninger av middelalderens bymøter (''bæjarmót'', {{n.}}). Under eneveldet kunne ''borgervæpningen'' stundom få | ||
karakter av bymøter. | karakter av bymøter. | ||