Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
karakter av bymøter. | karakter av bymøter. | ||
'''II.''' Funksjoner. M. hadde både dømmende og administrative funksjoner. Allerede middelalderens byråd skulle fungere som domstol, og den dømmende funksjon ble sterkt underbygd ved lagmannens inntreden i rådet og utviklingen av lagmannsretten. I 1607 trådte imidlertid lagmannen ut av rådet, som fra nå av skulle pådømme alle byens saker i l. instans alene. Den nye domstolen fikk navnet rådstuerett (s.d., jf. lagmann, lagting og byting). Etter at rådstueretten ble avskaffet i 1797, beholdt m. in corpore eller enkeltvis for en tid dømmende funksjoner i andre fora, f.eks. i skifteretten, brannretten (s.d.), gjeldskommisjonene (s.d., jf. også stiftsoverrett). | '''II.''' ''Funksjoner.'' M. hadde både dømmende og administrative funksjoner. Allerede middelalderens byråd skulle fungere som domstol, og den dømmende funksjon ble sterkt underbygd ved lagmannens inntreden i rådet og utviklingen av lagmannsretten. I 1607 trådte imidlertid lagmannen ut av rådet, som fra nå av skulle pådømme alle byens saker i l. instans alene. Den nye domstolen fikk navnet ''[[leksikon:rådstuerett|rådstuerett]]'' (s.d., jf. ''[[leksikon:lagmann|lagmann]], ''[[leksikon:lagting|lagting]]'' og ''[[leksikon:byting|byting]]''). Etter at rådstueretten ble avskaffet i 1797, beholdt m. in corpore eller enkeltvis for en tid dømmende funksjoner i andre fora, f.eks. i skifteretten, ''[[leksikon:brannrett|brannretten]]'' (s.d.), ''[[leksikon:gjeldskommisjon|gjeldskommisjonene]]'' (s.d., jf. også ''[[leksikon:stiftsoverrett|stiftsoverrett]]''). | ||
Av administrative oppgaver er det rimelig å skjelne mellom m.s oppgaver som en del av statsforvaltningen og m.s mer «kommunale» funksjoner. | Av administrative oppgaver er det rimelig å skjelne mellom m.s oppgaver som en del av statsforvaltningen og m.s mer «kommunale» funksjoner. | ||
Til statsforvaltningsoppgavene hørte fra 1660-årene oppebørsel av skatt. Byfogden oppkrevde fortsatt sakefallet, mens egne, uavhengige, kgl. tjenestemenn oppebar toll og enkelte andre avgifter. (Se også skattefogd.) Garnisonsbyene skulle skaffe soldatene underhold og husvære. M. hadde plikt til å påse at det alltid var tilstrekkelig av livsfornødenheter i byen. Ellers skulle m. i alle anliggender vareta statens interesser. | Til statsforvaltningsoppgavene hørte fra 1660-årene oppebørsel av skatt. Byfogden oppkrevde fortsatt sakefallet, mens egne, uavhengige, kgl. tjenestemenn oppebar toll og enkelte andre avgifter. (Se også ''[[leksikon:skattefogd|skattefogd]]''.) Garnisonsbyene skulle skaffe soldatene underhold og husvære. M. hadde plikt til å påse at det alltid var tilstrekkelig av livsfornødenheter i byen. Ellers skulle m. i alle anliggender vareta statens interesser. | ||
De kommunale oppgavene var mangesidige, og krevde en rekke «kommunale» tjenestemenn for å kunne utføres. Det sto m. selv fritt å tilsette folk i lavere stillinger, som f.eks. vektere, bedemenn, nattmenn, stadsmusikanter, organister, kemnere, underfogder, vaktmestre m. fl. Disse «kommunale» tjenestemennene ble gjerne lønnet av byens egen kasse. M. skulle ha tilsyn med byens ve og vel, men politimyndigheten måtte den ofte dele med byfogden. I de større byene ble det dessuten etablert egne politimesterembeter mot slutten av 1600-tallet (jf. politivesen). M. innvilget borgerskap, fastsatte pris på dagligvarer, fastsatte normalvekt og normalmål, kontrollerte håndverksnæringene og laugsvesenet (s.d., jf. laugspatron). M.personer satt i forskjellige kommisjoner som skulle våke over kirkens eiendommer (kirkeinspeksjonen, s.d.), skolevesenet (skoleinspeksjonen, s.d.), havnevesenet (havnekommisjonen, s.d.), fattigvesenet (fattigkommisjonen, s.d.) m.m. M. skulle også føre tilsyn med byens eiendom som f.eks. bymarka (i middelalderen vanligvis kalt takmark), allmenninger m.m. | De kommunale oppgavene var mangesidige, og krevde en rekke «kommunale» tjenestemenn for å kunne utføres. Det sto m. selv fritt å tilsette folk i lavere stillinger, som f.eks. vektere, bedemenn, nattmenn, stadsmusikanter, organister, kemnere, underfogder, vaktmestre m. fl. Disse «kommunale» tjenestemennene ble gjerne lønnet av byens egen kasse. M. skulle ha tilsyn med byens ve og vel, men politimyndigheten måtte den ofte dele med byfogden. I de større byene ble det dessuten etablert egne politimesterembeter mot slutten av 1600-tallet (jf. politivesen). M. innvilget borgerskap, fastsatte pris på dagligvarer, fastsatte normalvekt og normalmål, kontrollerte håndverksnæringene og laugsvesenet (s.d., jf. laugspatron). M.personer satt i forskjellige kommisjoner som skulle våke over kirkens eiendommer (kirkeinspeksjonen, s.d.), skolevesenet (skoleinspeksjonen, s.d.), havnevesenet (havnekommisjonen, s.d.), fattigvesenet (fattigkommisjonen, s.d.) m.m. M. skulle også føre tilsyn med byens eiendom som f.eks. bymarka (i middelalderen vanligvis kalt takmark), allmenninger m.m. | ||