Sideversjon per 15. jun. 2008 kl. 17:48 av Olve Utne(samtale | bidrag)(Ny side: '''Marimesse'''. '''I.''' ''M. om våren'', 25. mars, dss. ''Maria bebudelsesdag''. M. ga mange merker for vårværet, noe som kan skyldes at en av de folkelige betegnelsene på dagen, v...)
Marimesse. I.M. om våren, 25. mars, dss. Maria bebudelsesdag. M. ga mange merker for vårværet, noe som kan skyldes at en av de folkelige betegnelsene på dagen, vårfrumesse, ble assosiert med årstiden «vår» (m. ble også kalt vårmesse). På Vestlandet var dette mange steder flyttedag for tjenestefolk. Primstavtegn: Kronet hode, kvinnefigur, tre. De to første har sammenheng med dagens kirkelige innhold, mens treet kan ses som et vårsymbol. Rundt m. kom m.nettene, hvorav de tre første spådde om våren og de tre siste om høsten. I noen spredte bygder ble 6. april regnet for «gamle m.». Dette har sammenheng med kalenderreformen i 1700 (jf. kalender). II.M. førre, 15. aug., til minne om jomfru Marias opptagelse i himmelen (Mal:Lat.assumptio Marie). For å skille dagen fra III blir den gjerne kalt «m. første» e.l. Primstavtegn: mariabilde, krone. III. 8. sept. er jomfru Marias fødselsdag (Mal:Lat.nativitas Marie). Den ble også kalt m. øvre eller m. siare. Primstavtegn: kronet hode, krone, sauesaks o.a. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
