Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''I.''' Vektenhet. | '''I.''' Vektenhet. | ||
:'''A.''' ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd|lodd]]''. I annen halvdel av | :'''A.''' ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ ''[[Leksikon:skålpund|skålpund]]'' = 8 ''[[Leksikon:øre|øre]]'' = 24 ''[[Leksikon:ertuger|ertuger]]'', dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 ''[[Leksikon:lodd|lodd]]''. I annen halvdel av århundret overtok ''[[Leksikon:mark kølnsk|m. kølnsk]]'' (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 ''[[Leksikon:kvintin|kvintin]]'', det vil si 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismermark (se nedenfor). Jf. ''[[Leksikon:skålvekt|skålvekt]]''. | ||
:'''B.''' ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt|bismervekt]]''. | :'''B.''' ''Bismervekt'', lik ½₄ ''[[Leksikon:bismerpund|bismerpund]]'', i [[middelalderen]] og til fram mot 1600 identisk med skålvektmark på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig mark kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, ''NHD'' II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 mark = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. ''[[Leksikon:bismervekt|bismervekt]]''. | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt|skippundvekt II C]]''. | :'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt|skippundvekt II C]]''. | ||
'''II.''' Myntenhet. | '''II.''' Myntenhet. Opprinnelig en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet. | ||
Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. | Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. | ||
Antall skilling | Antall skilling per mark og mark per ''[[Leksikon:daler|daler]]'' (''[[Leksikon:rdlr.|rdlr.]]'' kurant): | ||
{| border="0" | | {| border="0" | | ||
Linje 72: | Linje 72: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Korn|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Korn|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Mynt|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Mynt|{{PAGENAME}}]] |