Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
:'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt|skippundvekt II C]]''. | :'''D.''' ''Kornvekt'' på Vestlandet, lik ½₄ ''[[Leksikon:spann|spann]]'' korn, beregnet til 321,48 g. Denne mark var bare en regneenhet. Se ''[[Leksikon:skippundvekt|skippundvekt II C]]''. | ||
II. ''Myntenhet | '''II.''' Myntenhet. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i ''[[Leksikon:lybsk myntregning|lybsk myntregning]]'' (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (''[[Leksikon:mark kølnsk|m. kølnsk]]'', s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet. | ||
Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. | Markmynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 ''[[Leksikon:sk.|sk.]]'' dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av markmynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. |