29 014
redigeringer
Leksikon:Markebol: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
fjerner "ukategorisert"
m (Lenket.) |
(fjerner "ukategorisert") |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Markebol'''. | '''Markebol'''. | ||
'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover | '''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover til og med [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover til og med [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er med andre ord regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.). | ||
I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol | I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol per ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}} | ||
'''II.''' I [[Setesdal]] og [[Telemark|Øvre Telemark]] var de [[høymiddelalder]]ske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og ''[[Leksikon:fullgårdene|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene. | '''II.''' I [[Setesdal]] og [[Telemark|Øvre Telemark]] var de [[høymiddelalder]]ske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og ''[[Leksikon:fullgårdene|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]] | ||