Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lenket.
mIngen redigeringsforklaring |
m (Lenket.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Markebol'''. | '''Markebol'''. | ||
'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.). | '''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.). | ||
I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}} | I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}} | ||