276 462
redigeringer
Leksikon:Masovn: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(F1) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket. </onlyinclude> | <onlyinclude>Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (''stellstein'', b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var ''kransen'' bygd. Herfra foregikk påfyllingen (''beskikningen'') av ovnen, et arbeid som ble utført av ''kullharkere'' og ''oppgivere'' (''oppsettere''). Kransen hadde røykåpning i taket. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ( | <onlyinclude>Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger ([[tysk]] ''Gebläse'', ''[[grammatisk kjønn|n.]]'') (g) plassert i ''belgbrystet'' (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd ''hjulhus''. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. </onlyinclude> Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte regler. | ||
Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske|ferske]]'', | Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, ''stellet'' (ty. ''Gestell'', n.). Uttappingen skjedde fra ''utslags-'' eller ''timpelbrystet''. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd ''[[Leksikon:formerhus|formerhus]]'' (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ''[[Leksikon:ferske|ferske]]'', ''verb'' og ''[[Leksikon:hammer|hammer]]''). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene. | ||
Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som blant annet måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig. | Arbeidet ved masovnen ble ledet av en ''masmester'' som blant annet måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{Klasserommet}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Jernverk|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Jernverk|{{PAGENAME}}]] | ||