Sideversjon per 17. jun. 2008 kl. 18:21 av Olve Utne(samtale | bidrag)(Ny side: '''Matros''' ({{holl.}}), menig sjømann som har kjennskap til forefallende praktisk arbeid som vedlikehold og betjening av ''takkelag'', seilsying, styring, lodning, seiling og roing. M. b...)
Matros (Mal:Holl.), menig sjømann som har kjennskap til forefallende praktisk arbeid som vedlikehold og betjening av takkelag, seilsying, styring, lodning, seiling og roing. M. betegnes etter erfaring og fartstid i utenriksfart. Helbefaren m. var fullt utdannet med fartstid på 36 mnd. En halvbefaren m., også kalt lettmatros, hadde fartstid på 12 mnd., mens sjøvant eller (j)ungmann bare hadde 1 til 2 reiser bak seg. For å utdannes til matros tjenestegjorde man først som skipsdreng. I marinen fikk vernepliktige sjøfolk lønn etter hvor befarne de var; helbefaren, halvbefaren og sjøvant (Forordn. 8. juni 1705, 1. febr. 1770). M.R.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
