Leksikon:Medhjelper

Medhjelper, «prestens medhjelper». Forordn. 27/3 1629 bestemte at det skulle utpekes gudfryktige og gode menn som medhjelper for presten; 3–4 i kjøpstedene, 2 i prestegjeld på landet. I byene kunne medhjelperne også være kirkeverger og fattigforstandere, på landet skulle kirkevergene også være medhjelper. Presten skulle rådføre seg med medhjelperne om religiøse og moralske forhold. Medhjelperne skulle også selv føre tilsyn med forholdene og bistå presten med råd og formaning overfor ubotferdige. Medhjelperne skulle avlegge en formell ed (avskaffet 1875), og ha møte med presten minst 4 ganger årlig. Ordningen ble videreført ved Store recess 1643 og C.5. no. lov (2-9). På 1700-tallet fikk medhjelperne også funksjoner i forhold til administrasjon og tilsyn med fattigvesen, allmueskole og skriving av skattemanntall. Etter 1814 skulle m. dessuten bistå presten ved avholdelse av valgforsamlinger til Stor­tin­get. I løpet av 1800-tallet ble medhjelpernes oppgaver etter hvert redusert til indre kirkelig tilsyn og til slutt (1920) avløst av menighetsrådene. A.B.A.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.