Leksikon:Påske: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Påske''', opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av {{mlat.}} ''pascha'' etter {{hebr.}}, ‘overgang’. Påske ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes ''[[Leksikon:askeonsdag|askeonsdag]]''. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om ''[[Leksikon:nattverd|nattverden]]'' og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.
'''Påske''', opprinnelse en jødisk årsfest. Navnet kommer av {{mlat.}} ''pascha'' etter {{hebr.}}, ‘overgang’. Påske ble i kristen tradisjon knyttet til Jesu lidelse og oppstandelse. Påskedag faller mellom 22/3 og 25/4, og markerer avslutningen av en 7 uker lang fastetid (langfaste) som innledes ''[[Leksikon:askeonsdag|askeonsdag]]''. Skjærtorsdag og langfredag var i middelalderen ikke vanlige messedager («festa chori», kun feiret av geistligheten). Dette har muligens også vært tilfelle på reformasjonstiden, men Kirkeritualet 1685 og C.5. no. lov 2-4-5 foreskrev gudstjenester på disse dagene; på skjærtorsdag skulle prekenen handle om ''[[Leksikon:nattverd|nattverden]]'' og dens bruk, langfredag var viet lidelseshistorien. 3. påskedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.
Iflg. folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første påskedag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til påske. {{sign|A.B.A.}}
Ifølge folketradisjonen kunne man mange steder «døpe» kalver og lam skjærtorsdag, mens man langfredag skulle faste, gjøre grovarbeid og «lide med Kristus». Første påskedag gikk mange på topper og fjell for å se solen danse i glede over oppstandelsen. En rekke værmerker er også knyttet til påske. {{sign|A.B.A.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:påske|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:kristen påske|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Kristne høytider og helligdager|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer
114 950

redigeringer

Navigasjonsmeny