Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m (Fjerner kat.) |
m (Teksterstatting – «{{fr.}}» til «fransk») |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Pass''', ofte kalt ''passbord'' ( | '''Pass''', ofte kalt ''passbord'' ([[fransk]] ''passeporte''). Ved inngangen til nyere tid ble det vanlig å utstyre kongelige sendemenn på offentlig oppdrag i utlandet med pass. Pass skulle tjene som legitimasjonsbevis, dessuten ga det innehaveren krav på en viss rettsbeskyttelse under reisen. Fra slutten av 1500-tallet ble det innført passtvang for utlendinger som ville reise rundt i landet. Med utvidelsen av det offentliges oppgaver og myndighetenes skjerpede kontroll med sivilbefolkningen på 1600-tallet, ble passtvangen gjort gjeldende også for dobbeltmonarkiets egne innbyggere, for reiser innenlands så vel som utenlands. | ||
Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var ''[[Leksikon:presteattest|presteattest]]''ene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november [[1805]] ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få | Pass kunne utstedes av forskjellige sivile og militære myndigheter. Det fantes også pass utstedt under kongens egenhendige underskrift. Svært vanlig var ''[[Leksikon:presteattest|presteattest]]''ene, en slags vandelsattest, som ble krevd om man hadde tenkt å slå seg ned på et fremmed sted. Ved lov av 1. november [[1805]] ble retten til å utstede pass innskrenket. For framtiden var det bare politimestrene i byene og fogdene på landet som kunne utstede pass. De myndighetspersoner som allerede besatt denne retten, skulle få |