Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 832
redigeringer
(wikify) |
m (Lenker til de norske byprivilegiene av 1662.) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I [[middelalderen|senmiddelalderen]] vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av [[1400-tallet]]. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller ''[[Leksikon:lagmannsretten|lagmannsretten]]''. Dette var på [[1500-tallet]] den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bygdetinget|bygdetinget]]'' som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt førsteinstans i byens saker. | Som domstol kan imidlertid byrådet følges langt bakenfor det 17. årh. I [[middelalderen|senmiddelalderen]] vokste rådet fram til å bli byens viktigste dømmende og administrative organ. Ved at lagmannen sluttet seg til rådet i utøvelsen av sin domsmyndighet økte rådets betydning som domstol i løpet av [[1400-tallet]]. Ut av samarbeidet lagmann-byråd vokste det fram en ny kollegial domstol som vi gjerne kaller ''[[Leksikon:lagmannsretten|lagmannsretten]]''. Dette var på [[1500-tallet]] den viktigste domstolen både for byen og landområdet innen lagmannens embetsdistrikt. Enkelte rettsmøter med lagmannen og byrådet kalles også ''[[Leksikon:lagting|lagting]]'' (s.d.). Bergepsbruken er således egnet til å forvirre. Med opprettelsen av ''[[Leksikon:bygdetinget|bygdetinget]]'' som regulær førsteinstans for bygdas saker i 1590 ble lagmannens og byrådets domstol overrett for bygdetinget, men var fortsatt førsteinstans i byens saker. | ||
Ved kgl. forordn. av [[6. august]] [[1607]] (''NRR'' IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. Byprivilegiene av | Ved kgl. forordn. av [[6. august]] [[1607]] (''NRR'' IV s. 211 f.) trådte lagmannen ut av byrådet, som fra nå av skulle være ordinær underdomstol i byen. Den nye lagmannsretten som offisielt ble kalt lagting ble overrett både for rådet og bygdetinget. [[De norske byprivilegiene av 1662|Byprivilegiene av 30. juli 1662]] (''Medd. no.'' RA I) bestemte at byfogden skulle dømme i alle byens mindre saker i første instans (jf. ''[[Leksikon:byting|byting]]''). Rådet, eller magistraten som det nå kom til å hete, ble dermed regulær mellominstans mellom bytinget og lagmannen. Ordningen av 1662 ble stadfestet gjennom C.5. no. lov. | ||
Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, ''[[Leksikon:rådstueskriveren|rådstueskriveren]]''. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i rettsgyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle ''[[Leksikon:tinglysing|tinglyses]]'' i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]sbevillinger'' o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte ''[[Leksikon:deliberasjonsprotokoller|deliberasjonsprotokoller]]''. | Rådstueprotokollene utgjør den viktigste kilden til rådstuerettens historie. Disse ble ført av rådstuerettens sekretær, ''[[Leksikon:rådstueskriveren|rådstueskriveren]]''. (Skriverstillingen for rådstueretten og bytinget kunne være sammenslått i et by- og rådstueskriverembete.) Rådstueprotokollene rommer imidlertid ikke bare magistratens domsavsigelser, men også andre forretninger som var til behandling ved rådstueretten. Ved siden av å fungere som domstol var rådstueretten også rett forum for behandling og avgjørelse av alle byens anliggender som skulle avfattes i rettsgyldig form. Transaksjoner vedr. byens eiendom skulle ''[[Leksikon:tinglysing|tinglyses]]'' i rådstueretten (private eiendomstransaksjoner og avtaler skulle tinglyses på bytinget). Off. kunngjøringer ble opplest i rådstueretten. Avgjørelser ang. borgerskap ble fattet i rådstueretten, og disse er ofte ført inn i rådstueprotokollen, slik at denne også har tjent som en borgerrulle. Enkelte byer har imidlertid ført egne protokoller for ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]sbevillinger'' o.l. Bevillingsspørsmål skulle også behandles i rådstueretten, og avgjørelsen er ofte ført inn i rådstueprotokollen. Det samme gjelder rådstueattester, pristakster m.m. Rådslaging om byens anliggender ble stundom ført inn i egne protokoller, såkalte ''[[Leksikon:deliberasjonsprotokoller|deliberasjonsprotokoller]]''. |