Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lenker.
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
m (Lenker.) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Etter [[1591]] ble det vanlig at sorenskriverne førte skiftebrevene i pennen, og de kom snart til å administrere skiftene, noe også fogdene av og til gjorde. Men etter forordning 1632 og C.4. store recess 1643 skulle fogden bare befatte seg med skifte dersom han ble bedt om det. Med dette var [[Leksikon:sorenskriver|sorenskriverne]] anerkjent som skifteforvaltere, og det ble gitt regler om salær for arbeidet deres. | Etter [[1591]] ble det vanlig at sorenskriverne førte skiftebrevene i pennen, og de kom snart til å administrere skiftene, noe også fogdene av og til gjorde. Men etter forordning 1632 og C.4. store recess 1643 skulle fogden bare befatte seg med skifte dersom han ble bedt om det. Med dette var [[Leksikon:sorenskriver|sorenskriverne]] anerkjent som skifteforvaltere, og det ble gitt regler om salær for arbeidet deres. | ||
Fra 1660-årene forsøkte man å legge skiftevesenet til særskilte ''[[Leksikon:skifteskriver|skifteskrivere]]'' (se dette), og senere til amtmennene. Først ved reskript [[1690]] kom skiftevesenet i endelig orden. Til vanlig var sorenskriverne skifteforvaltere på landet, utpå 1700-tallet med [[Leksikon:lensmann|lensmennene]] som private fullmektiger ved boregistrering og auksjonsforretninger. I byene lå skifteforvaltningen under [[Leksikon:Byfogd|byfogden]] og [[Leksikon:magistrat|magistraten]], mens [[Leksikon:byskriver|byskriveren]] førte [[skifteprotokoll]]en og skrev skiftebrevene. I hovedtrekkene kom denne ordningen til å gjelde fram til arveloven av 31. juli | Fra 1660-årene forsøkte man å legge skiftevesenet til særskilte ''[[Leksikon:skifteskriver|skifteskrivere]]'' (se dette), og senere til amtmennene. Først ved reskript [[1690]] kom skiftevesenet i endelig orden. Til vanlig var sorenskriverne skifteforvaltere på landet, utpå 1700-tallet med [[Leksikon:lensmann|lensmennene]] som private fullmektiger ved boregistrering og auksjonsforretninger. I byene lå skifteforvaltningen under [[Leksikon:Byfogd|byfogden]] og [[Leksikon:magistrat|magistraten]], mens [[Leksikon:byskriver|byskriveren]] førte [[skifteprotokoll]]en og skrev skiftebrevene. I hovedtrekkene kom denne ordningen til å gjelde fram til [[Arveloven av 1854|arveloven av 31. juli 1854]]. | ||
Offentlig skifte var ikke påbudt ved alle dødsfall, men i C.5. no. lov (5–2–1) bare når den avdøde etterlot seg umyndige, fraværende eller utenlandske arvinger, eller når det ikke fantes arvinger. Gjenlevende ektefelle fikk ofte bevilling til å sitte i uskiftet bo (se ''[[Leksikon:uskifte|uskifte]]''), eller kunne slippe skifte på grunn av gjensidig testament (se ''[[Leksikon:arv|arv]]'' III). | Offentlig skifte var ikke påbudt ved alle dødsfall, men i C.5. no. lov (5–2–1) bare når den avdøde etterlot seg umyndige, fraværende eller utenlandske arvinger, eller når det ikke fantes arvinger. Gjenlevende ektefelle fikk ofte bevilling til å sitte i uskiftet bo (se ''[[Leksikon:uskifte|uskifte]]''), eller kunne slippe skifte på grunn av gjensidig testament (se ''[[Leksikon:arv|arv]]'' III). | ||