Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 832
redigeringer
m
Lenket.
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.) |
m (Lenket.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i [[1711]] på skotøy, parykker, ''[[Leksikon:fontanger|fontanger]]'', ''[[Leksikon:karosser|karosser]]'', ''[[Leksikon:chaiser|chaiser]]'' og ''[[Leksikon:karjoler|karjoler]]'', samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21. februar [[1711]]. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet ''[[Leksikon:husmenn|husmenn]]'' som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 ''[[Leksikon:skilling|skilling]]'' per skopar (6 skilling for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordningen skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 ''[[Leksikon:rdlr.|rdlr.]]'', for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 riksdaler, for parykker og fontanger 4 riksdaler dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 riksdaler etter stand og vilkår. Jamfør ''[[Leksikon:manntall|manntall]]''. {{sign|H.W.}} | '''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i [[1711]] på skotøy, parykker, ''[[Leksikon:fontanger|fontanger]]'', ''[[Leksikon:karosser|karosser]]'', ''[[Leksikon:chaiser|chaiser]]'' og ''[[Leksikon:karjoler|karjoler]]'', samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21. februar [[1711]]. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet ''[[Leksikon:husmenn|husmenn]]'' som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 ''[[Leksikon:skilling|skilling]]'' per skopar (6 skilling for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordningen skulle dette betales av [[Leksikon:skomakerne|skomakerne]]. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 ''[[Leksikon:rdlr.|rdlr.]]'', for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 riksdaler, for parykker og fontanger 4 riksdaler dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 riksdaler etter stand og vilkår. Jamfør ''[[Leksikon:manntall|manntall]]''. {{sign|H.W.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||