Leksikon:Soldatlegd: Forskjell mellom sideversjoner

'''Soldatlegd''', gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (soldatlegd som stilte flåtemannskap ble etter ca. 1650 kalt sjølegd i motsetning til landlegd). Inndelingen i soldatlegder ble gjennomført over hele det sørlige Norge t.o.m. Nord-Trøndelag (fra 1776 også i Bindalen), og omfattet all matrikulert, uprivilegert jord unntatt ''[[Leksikon:utrederkvarterene|utrederkvarterene]]'' (s.d.).

Soldatlegdinndelingen på Østlandet og i Trøndelag bygde på gårdklassesystemet, og for å få soldatlegder av foreskrevet størrelse (se nedenfor) ble ofte gårder og bruk som lå atskilt, lagt i legd med hverandre, særlig på Østlandet. Langs kysten fra Agder til Namdalen utgjorde hver soldatlegd en bestemt skyldsum (ca. 12 våger fisk, ca. 6 lauper smør e.l.). Inndelingen i marka ble her utført slik at hver soldatlegd i høyere grad enn østafjells kom til å bestå av grannegårder.

Det første påbudet om opprettelse av soldatlegder kom ved krigsordinans 18. jan. [[1628]] (Saml. III s. 407f.) som krevde én soldat pr. 4 fullgårder. Senere ble kravene strengere: En soldat pr. 3 fullgårder fra 1644 (jf. HT 38 s. 217), én soldat pr. 2 fullgårder iflg. reskr. 19. jan. og 2. juni 1647 (NRR VIII s. 466 og 501–02, gjaldt Båhus, Akershus og Trondhjems len) og reskr. 3. mars 1657 (''NRR'' XII s. 26), én soldat av hver fullgård (ev. 2 halvgårder, 4 ødegårder osv.) iflg. reskr. 25. des. 1717 (''Saml''. IV s. 67f.). Kravet fra 1717 ble stort sett opprettholdt like til soldatlegdene ble fritatt for soldathold ved forordn. 1. nov. [[1799]].

I tilknytning til selve soldatholdet måtte soldatlegdene utrede enkelte særskilte avgifter, se ''[[Leksikon:munderingspenger|munderingspenger]]'', ''[[Leksikon:standkvarterpenger|standkvarterpenger]]'' og ''[[Leksikon:utredningspenger|utredningspenger]]''; jf. ''[[Leksikon:legdsekvipasje- og chambret-sorter|legdsekvipasje- og chambret-sorter]]''. {{sign|H.W.}}