Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
m (Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt») |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre. | Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre. | ||
I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ( | I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ([[norrønt]] ''helf∂arland'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign|H.W.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} |