276 462
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Teksterstatting – «∂» til «ð») |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre. | Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]], men en gård som tidligere hadde vært på for eksempel 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre. | ||
I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ([[norrønt]] ''helfðarland'', | I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I [[Inn-Trøndelag]] forekommer det i [[høymiddelalderen]] en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ([[norrønt]] ''helfðarland'', ''[[grammatisk kjønn|n.]]''). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign|H.W.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Måleenheter|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]] | ||