Leksikon:Stadsmusikant: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann|spillemann]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:instrumentist|instrumentist]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:stadstrompeter|stadstrompeter]]'' og ''[[Leksikon:stadsinstrumentist|stadsinstrumentist]]''. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.
'''Stadsmusikant''', (stads-, det vil si by-), også kalt ''[[Leksikon:spillemann|spillemann]]'' (se dette), ''[[Leksikon:instrumentist|instrumentist]]'' (se dette), ''stadstrompeter'' og ''stadsinstrumentist''. Kjent fra [[senmiddelalderen]] i Europa, [[1500-tallet]] i Danmark og [[1600-tallet]] i Norge. Den første stadsmusikantkontrakten vi kjenner til, er fra [[Bergen]] 20. november [[1620]]. Stadsmusikant hadde enerett til all musikk i gjestebud og liknende hos byens borgere etter fast takst. Stadsmusikant skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.


Stadsmusikanten tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre  borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemenn|spillemenn]]'' (s.d.), mot en viss leie.  I andre halvdel av 1700-tallet finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved res. 26. jan. 1841. {{sign|M.R.}}
Stadsmusikanten tok [[Leksikon:Borgerskap|borgerskap]] i byen og fikk plikter og rettigheter som andre  borgere. Stadsmusikanten hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og stadsmusikanten forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, ''[[Leksikon:spillemann|spillemenn]]'' (se dette), mot en viss leie.  I andre halvdel av [[1700-tallet]] finner vi stadsmusikanter med kongelig konfirmasjon i [[Halden]], [[Fredrikstad]], [[Moss]], [[Oslo]], [[Drammen]], [[Kongsberg]], [[Skien]], [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]], Bergen, [[Kristiansund]] og [[Trondheim]]. Privilegiepraksisen ble gradvis avviklet, og stadsmusikantembetene ble opphevet ved resolusjon 26. januar [[1841]]. {{sign|M.R.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
{{Bm}}


[[Kategori:yrker|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Yrkesgrupper|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:musikk|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Musikk]]