9 271
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Fjernet kategorien "Bergverk".) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Stattholder.''' | '''Stattholder.''' | ||
'''I.''' I [[1572]] ble det opprettet et stattholderembete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til [[1739]]. Det ble gjenopprettet i [[1750]], men på nytt avskaffet i [[1771]]. De vanskelige årene like før [[1814]] gjorde det igjen nødvendig å utnevne stattholder (først [[prins Frederik av Hessen]], dernest [[prins Christian Frederik]]), men det er usikkert om dette var tenkt som en permanent fornyelse av stattholderembetet. Etter at [[unionen med Sverige]] var et faktum, ble det i den reviderte Grunnlov §§ 13 og 14 bestemt at kongen kunne overdra styret i Norge til en svensk eller norsk mann når han oppholdt seg utenfor landet. Dette stattholderembetet ble besatt inntil [[1856]], men ble vedtatt opphevet av [[Stortinget]] i [[1859]]. Etter svensk påtrykk nektet imidlertid kongen å sanksjonere stortingsvedtaket, og det brøt ut en mangeårig bitter strid om stattholderspørsmålet. Nytt stortingsvedtak om opphevelse av stattholderembetet i [[1873]] ble sanksjonert av [[ | '''I.''' I [[1572]] ble det opprettet et stattholderembete i Norge. Embetet besto med ett avbrudd (1583–1588) fram til [[1739]]. Det ble gjenopprettet i [[1750]], men på nytt avskaffet i [[1771]]. De vanskelige årene like før [[1814]] gjorde det igjen nødvendig å utnevne stattholder (først [[prins Frederik av Hessen]], dernest [[prins Christian Frederik]]), men det er usikkert om dette var tenkt som en permanent fornyelse av stattholderembetet. Etter at [[unionen med Sverige]] var et faktum, ble det i den reviderte Grunnlov §§ 13 og 14 bestemt at kongen kunne overdra styret i Norge til en svensk eller norsk mann når han oppholdt seg utenfor landet. Dette stattholderembetet ble besatt inntil [[1856]], men ble vedtatt opphevet av [[Stortinget]] i [[1859]]. Etter svensk påtrykk nektet imidlertid kongen å sanksjonere stortingsvedtaket, og det brøt ut en mangeårig bitter strid om stattholderspørsmålet. Nytt stortingsvedtak om opphevelse av stattholderembetet i [[1873]] ble sanksjonert av kong [[Oskar II]]. | ||
'''II.''' Iflølge instruks av 27. februar 1574 (NRR II s. 93ff.) skulle stattholder føre kontroll med forvaltningen og være kontaktledd mellom sentralstyret, allmue og «embetsmenn». Dette innebar blant annet at han skulle ta imot og behandle klager fra menigmann over lensherrene og deres tjenere (jamfør ''[[Leksikon:lensvesen|lensvesen]]'', ''[[Leksikon:fogd|fogd]]'', ''[[Leksikon:supplikk|supplikk]]''). Stattholder skulle videre føre tilsyn med kirkegodset, som etter [[1537]] hadde tilfalt kronen, ta opp [[Leksikon:Jordebok|jordebøker]] (eiendomsregistre) og tilsette ''[[Leksikon:stiftsskrivere|stiftsskrivere]]'' (se dette). Det het også at han skulle ta imot lensherrenes regnskap over den uvisse rente, det vil si de kongelige inntekter som ikke kom inn med faste summer hvert år, for eksempel toll, og han skulle se til at skogene ikke ble uthogd. | '''II.''' Iflølge instruks av 27. februar 1574 (NRR II s. 93ff.) skulle stattholder føre kontroll med forvaltningen og være kontaktledd mellom sentralstyret, allmue og «embetsmenn». Dette innebar blant annet at han skulle ta imot og behandle klager fra menigmann over lensherrene og deres tjenere (jamfør ''[[Leksikon:lensvesen|lensvesen]]'', ''[[Leksikon:fogd|fogd]]'', ''[[Leksikon:supplikk|supplikk]]''). Stattholder skulle videre føre tilsyn med kirkegodset, som etter [[1537]] hadde tilfalt kronen, ta opp [[Leksikon:Jordebok|jordebøker]] (eiendomsregistre) og tilsette ''[[Leksikon:stiftsskrivere|stiftsskrivere]]'' (se dette). Det het også at han skulle ta imot lensherrenes regnskap over den uvisse rente, det vil si de kongelige inntekter som ikke kom inn med faste summer hvert år, for eksempel toll, og han skulle se til at skogene ikke ble uthogd. | ||