Leksikon:Tingbok: Forskjell mellom sideversjoner

lenkefiks
(lenker)
(lenkefiks)
Linje 1: Linje 1:
{{allmenning|Tingbok}}
{{allmenning|Tingbok}}
'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved [[Leksikon:Underrett|underretten]] i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s [[Recess|recess]] av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.
'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved [[Leksikon:Underrett|underretten]] i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s [[Leksikon:Recess|recess]] av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.


Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[Christian V.s norske lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.
Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[Christian V.s norske lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.
30 631

redigeringer