Liberalistene: Forskjell mellom sideversjoner

|}}

Liberalistene ble grunnlagt i 2014. Partiet har fylkeslag i alle [[Norge]]s [[fylke]]r. [[Liberalistene Oslo]], [[Liberalistene Akershus]] og [[Liberalistene Rogaland]] er de største fylkeslagene, og teller til sammen over en tredjedel av Liberalistenes medlemmer. Mellomstore fylkeslag er Liberalistene Hordaland og Liberalistene Sør-Trøndelag. Pr. februar [[2017]] hadde partiet over 2.000 medlemmer.

Liberalistenes tidlige medlemmer og tidlige tillitsvalgte hadde i hovedsak bakgrunn i [[Fremskrittspartiet]], i [[Venstre]] og i [[Det Liberale Folkepartiet]] (DLF). Liberalistene fikk et stort medlemsbidrag fra DLF. Liberalistenes stiftere hadde nemlig henvendt seg til DLF med ønske om å overta disses medlemmer. Forhandlingene førte til at DLF oppfordret sine medlemmer til å ''vurdere'' inngang i det nye partiet. Flere fulgte DLFs oppfordring. For eksempel besluttet DLF Rogaland å oppløse seg selv for å gjenoppstå som [[Liberalistene Rogaland]], og den første fylkeslagslederen i [[Liberalistene Akershus]] var blant dem som ankom rett fra DLF. Medlemmer fra DLF var med andre ord viktige for Liberalistenes tidlige medlemstall og -vekst, og utgjorde også store deler av Liberalistenes partiorganisasjon da denne ble utviklet, særlig i fylkene.

=== Forhold til DLF ===

Liberalistene oppstod som et svar på dette. Der hvor Det Liberale Folkepartiet la vekt på saklighet og langsom vekst, var Liberalistenes strategi å nå brede grupper gjennom å fokusere på praktisk politikk – problemer som folk gjenkjenner fra sin hverdag – istedenfor på ideologi – avdøde filosofer som Ayn Rand og John Locke – og dra medlemmer i hopetall gjennom språklig enkle, grafisk fargerike og i frekvens små og hyppige meldinger i sosiale media.

På den andre siden fikk Liberalistene det som DLF-Martinsen hadde advart mot, nemlig en i hovedsak passiv og fluktuerende medlemsmasse. Allerede i 2017 opplevet Liberalistene anselig medlemsfrafall, det vil si medlemmer som ikke fornyet sitt medlemskap. Samtidig klarte partiet kun å mobilisere små deler av medlemsmassen i forbindelse med partipolitiske aktiviteter. Dette sees blant annet i [[Liberalistene Akershus]]: mens dette fylkeslaget pr. februar 2017 hadde 210 medlemmer, var det sju oppmøtte på årsmøtet: en oppmøteandel på vel 3,3 prosent. For øvrig var det seks oppmøtte i 2016, noe som vil si at lagets årsmøtedeltakelse fra 2016 til 2017 økte med ett medlem, til tross for at lagets medlemstall samtidig økte med vel 100 medlemmer. Liberalistene hadde med andre ord skaffet seg svære medlemstall, men betydelige deler av medlemmene var passive.

Liberalistene har ved flere anledninger markedsført seg som «Norges raskest voksende parti» og sågar som «den raskest voksende politiske bevegelsen i nyere norsk historie». (Med [[Moderne tid|nyere norsk historie]] menes [[Etterkrigstida|etterkrigsårene]].) Samtidig sees det at Liberalistene har vesentlig lavere kontingent enn andre politiske partier. Pr. 2017 var Liberalistenes kontingentsats 100 kroner, mot 200 hos [[Piratpartiet]], 250 kroner hos [[Arbeiderpartiet]], 300 kroner hos [[Venstre]], 350 kroner hos både [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Fremskrittspartiet]], 440 kroner hos [[Høyre]], 450 kroner hos [[Rødt]] og 500 kroner hos [[Senterpartiet]]. Liberalistenes kontingentsats utgjorde dermed 40 prosent av Arbeiderpartiets, 29 prosent av Fremskrittspartiets og 23 prosent av Høyres. Justert for differansen mellom Liberalistenes lave kontingentsats og andre politiske partiers satser, er gapet mellom Liberalistenes medlemsvekst og andre politiske partiers medlemsvekst trolig mindre enn rene tall tilsier.

=== Partiprogram lanseres ===

=== Landsmøte i 2015 ===

{{thumb|Liberalistene Oslo Pride 2016 26.06.2016.jpg|Fra Oslo Pride-paraden i 2016. Liberalistene markedsfører seg her som et liberalt parti, og reklamerer overfor et LHBT-publikum}}

=== Landsmøte i 2017 ===

{{Thumb|Liberalistene Akershus 2017-valg stemmeseddel.png|Liberalistenes stemmeseddel i Akershus valgdistrikt. Med 23 kandidater var dette for øvrig Liberalistenes største valgliste}}

Den [[3. september]] viste en landsdekkende måling fra [[Kantar TNS]] 0,9 prosent oppslutning til Liberalistene,<ref name="TV 2 03.09.2017"/> og [[4. september|påfølgende dag]] fikk Liberalistene for første gang over 1 prosent oppslutning i en landsdekkende måling, idet en måling fra samme byrå viste 1,2 prosent.<ref name="TV 2 04.09.2017"/> Begge målinger var blitt utført på vegne av [[TV 2]], som uken før valget slo på stortrommen med daglige meningsmålinger. Selv om antallet respondenter var forholdsvis høyt, nemlig henholdsvis 2.008 og 1.905 personer, hadde målingene feilmargin på mellom 1,1 og 2 prosent. Volatiliteten ved slike galluper kom snart til syne, for i påfølgende målinger gikk Liberalistenes oppslutning ned til 0,9 prosent den [[5. september]],<ref name="TV 2 05.09.2017"/> til 0,8 den [[6. september]],<ref name="TV 2 06.09.2017"/> til 0,7 den [[7. september]],<ref name="TV 2 07.09.2017"/> til 0,3 den [[8. september]]<ref name="TV 2 08.09.2017"/> og – med 2.998 respondenter – til 0,6 den [[9. september]].<ref name="TV 2 09.07.2017"/> Det som likevel var rimelig sikkert, var at Liberalistene i meningsmålinger hadde etablert seg på høyere nivåer enn ulike forgjengere hadde klart.

|}

For øvrig hadde Liberalistene blant annet flere ganger større valgkamp og flere ganger større medlemstall enn Det Liberale Folkepartiet hadde. Mens dette hører under kvalitativ forskning, kan Liberalistenes forholdsmessige størrelse inngå i betraktningen av Liberalistenes oppslutning i 2017 i forhold til DLFs oppslutning i 2013.

Resultatene i Oslo var nedslående for Liberalistene, både betraktet alene og sammenliknet med 2015. Kun ved to skoler klarte partiet å få over 1 prosent oppslutning, nemlig ved [[Bjerke videregående skole]] (1,1 prosent) og ved [[Ullern videregående skole|Ullern]] (2 prosent). Ved 28 av 30 skoler ble oppslutningen mellom 0 og 0,9 prosent. Partiet møtte da heller ikke på samtlige. Litt bedre var resultatene i [[Akershus]]. Der kunne partiet notere over 1 prosent oppslutning ved sju av 31 skoler, hvorav Sebastian Grønnslett fra [[Liberalistisk Ungdom|Liberalistisk Ungdom Akershus]] dro inn 5,3 prosent av stemmene ved [[Roald Amundsen videregående skole]] i [[Oppegård kommune|Oppegård]], noe som også var blant Liberalistenes høyeste oppslutninger på [[Østlandet]]. På annen og tredje plass i Akershus kom [[Rælingen videregående skole]] (2,2 prosent) og [[Jessheim videregående skole|Jessheim]] (1,9 prosent). På øvrige Østlandet skilte [[Hedmark]] seg ut som et fylke hvor partiet gjorde det godt ved mange skoler og hvor partiet i prosent fikk sin tredje høyeste oppslutning i Norge.

I alle fylker var Liberalistenes oppslutning til sammen 1,5 prosent (2.047 stemmer).<ref>Samfunnsveven.no ([[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste|NSD]] og Utdanningsdirektoratet): [http://samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/parti/102?aar=2017 Skolevalgresultater for Liberalistene] Besøkt den 05.09.2017.</ref> Prosentvis kom Liberalistene på jumboplass i Oslo samt i utkantfylkene [[Finnmark]], [[Nord-Trøndelag]], [[Telemark]] og [[Vest-Agder]]. Den vennligsinnede avisen [[Liberaleren]] beskrev skolevalgresultatene som «for dårlige».<ref name="Liberaleren 06.09.2017"/>