Liberalistene: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 19: Linje 19:
Liberalistenes ungdomsparti heter [[Liberalistisk Ungdom]]. Det ble grunnlagt i [[2004]], og tilhørte [[Det Liberale Folkepartiet]] inntil det i [[2014]] meldte overgang til Liberalistene. For øvrig har Liberalistene maskoten [[Libertinius]], som først fikk offisiell status etter flere år som frittstående.
Liberalistenes ungdomsparti heter [[Liberalistisk Ungdom]]. Det ble grunnlagt i [[2004]], og tilhørte [[Det Liberale Folkepartiet]] inntil det i [[2014]] meldte overgang til Liberalistene. For øvrig har Liberalistene maskoten [[Libertinius]], som først fikk offisiell status etter flere år som frittstående.


Liberalistenes første offentlige valg var bystyrevalget 2015 i Oslo, hvor oppslutningen ble 458 stemmer (0,1 prosent). Partiet regnet dette som et prøvevalg før 2017. To år senere stilte partiet landsdekkende i [[stortingsvalget 2017]]. Partiet [[Kjeldearkiv:Liberalistenes valglister i 2017|nominerte 230 kandidater]]. Ni av kandidatene var partiets nestleder Roald Ribe, som var kandidat i valgdistriktene [[Buskerud]], [[Finnmark]], [[Hedmark]], [[Nordland]], [[Oslo]], [[Sogn og Fjordane]], [[Sør-Trøndelag]], [[Telemark]] og [[Vestfold]]. Partiets leder Arnt Rune Flekstad var på sin side kandidat i distriktene Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Vestfold. Ledelsen gikk på en valgsmell: Liberalistene fikk 5.599 stemmer (0,2 prosent), noe som var langt under ledelsens håp om fra 10.000 til 35.000 stemmer. Tilsvarende var skuffelsen stor hos medlemmene, herunder på partiets valgvake.
Liberalistenes første offentlige valg var bystyrevalget 2015 i Oslo, hvor oppslutningen ble 458 stemmer (0,1 prosent). Partiet regnet dette som et prøvevalg før 2017. To år senere stilte partiet landsdekkende i [[stortingsvalget 2017]]. Partiet [[Kjeldearkiv:Liberalistenes valglister i 2017|nominerte 230 kandidater]]. Ni av kandidatene var partiets nestleder Roald Ribe, som var kandidat i valgdistriktene [[Buskerud]], [[Finnmark]], [[Hedmark]], [[Nordland]], [[Oslo]], [[Sogn og Fjordane]], [[Sør-Trøndelag]], [[Telemark]] og [[Vestfold]]. Partiets leder Arnt Rune Flekstad var på sin side kandidat i distriktene Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Vestfold. Liberalistene fikk 5.599 stemmer (0,2 prosent), noe som var langt under ledelsens håp om fra 10.000 til 35.000 stemmer. Tilsvarende ble det uttrykt skuffelse blant medlemmer, herunder på partiets valgvake.


== Historikk ==
== Historikk ==
Linje 87: Linje 87:
Som registrert politisk parti kunngjorde Liberalistene at partiet kom til å delta landsdekkende i [[stortingsvalget 2017]]. Valglister ble deretter stilt og godkjent i alle fylker.
Som registrert politisk parti kunngjorde Liberalistene at partiet kom til å delta landsdekkende i [[stortingsvalget 2017]]. Valglister ble deretter stilt og godkjent i alle fylker.


[[Kjeldearkiv:Liberalistenes valglister i 2017|Liberalistenes valglister i 2017]] bar preg av det som i hovedsak er et småpartifenomen, nemlig at en bestemt gruppe personer opptrer på valglister i flere fylker. Fenomenet så man også hos [[Alliansen]], hos [[Helsepartiet]] og hos [[Piratpartiet]]. I tillegg hadde valglistene svake antydninger til kameraderi: sentralstyret i partiet dominerte partiets valglister ved at de hadde fordelt over tretti stortingskandidaturer seg imellom. Blant annet var partiets leder Arnt Rune Flekstad og partiets nestleder Roald Ribe kandidat i henholdsvis sju og ni fylker, mens tidligere styremedlem Vegard Hovland Ottervig ble fordelt fire kandidaturer. En gruppe på ni personer i og nær sentralstyret<!-->I styret: Ribe, Flekstad, Bakken, Lorgen, Ottervig, Hoksnes; nær styret: Hoelseth, Refsdahl, Skjæveland.<!--> hadde i nominasjonsprosessene fått hånd om 48 av Liberalistenes 230 stortingskandidaturer, det vil si en femtedel av kandidaturene.
[[Kjeldearkiv:Liberalistenes valglister i 2017|Liberalistenes valglister i 2017]] bar preg av det som i hovedsak er et småpartifenomen, nemlig at en bestemt gruppe personer opptrer på valglister i flere fylker. Fenomenet så man også på lister som [[Alliansen]]s, [[Helsepartiet]]s og [[Piratpartiet]]s. Videre hadde sentralstyret fordelt over tretti stortingskandidaturer seg imellom. Blant annet var partiets leder Arnt Rune Flekstad og partiets nestleder Roald Ribe kandidat i henholdsvis sju og ni fylker, mens tidligere styremedlem Vegard Hovland Ottervig ble fordelt fire kandidaturer. En gruppe på ni personer i og nær sentralstyret<!-->I styret: Ribe, Flekstad, Bakken, Lorgen, Ottervig, Hoksnes; nær styret: Hoelseth, Refsdahl, Skjæveland.<!--> hadde i nominasjonsprosessene fått hånd om 48 av Liberalistenes 230 stortingskandidaturer, det vil si en femtedel av kandidaturene.


Følgende tabell viser daværende og tidligere sentralstyremedlemmer som stod på to eller flere valglister.
Følgende tabell viser daværende og tidligere sentralstyremedlemmer som stod på to eller flere valglister.
Linje 290: Linje 290:
På [[Vestlandet]] opplevet Liberalistene det motsatte, nemlig rene velgerskred. [[Rogaland]] og [[Hordaland]] stod for en stor andel av stemmene, nemlig henholdsvis 597 og 396 stemmer (4 og 2,9 prosent), noe som blant annet kan tilskrives særlig stor partiaktivitet i disse to vestlandsfylkene samt det at Rogaland med oljeindustri og med mange amerikanere har sterkere kapitalistisk kultur enn landet ellers. I Rogaland noterte Liberalistene prosenter som ellers er en fjern drøm for partiet, blant annet 17,3 prosent ved [[Stavanger Offshore Tekniske skole]], 16 prosent ved [[Øksnevad videregående skole]] og 10 prosent ved [[Haugaland videregående skole|Haugaland]]. I Hordaland fikk partiet 10,9 prosent ved [[Slåtthaug videregående skole]], 8,5 ved [[Åsane videregående skole|Åsane]] og 8,1 ved [[Sotra videregående skole|Sotra]].
På [[Vestlandet]] opplevet Liberalistene det motsatte, nemlig rene velgerskred. [[Rogaland]] og [[Hordaland]] stod for en stor andel av stemmene, nemlig henholdsvis 597 og 396 stemmer (4 og 2,9 prosent), noe som blant annet kan tilskrives særlig stor partiaktivitet i disse to vestlandsfylkene samt det at Rogaland med oljeindustri og med mange amerikanere har sterkere kapitalistisk kultur enn landet ellers. I Rogaland noterte Liberalistene prosenter som ellers er en fjern drøm for partiet, blant annet 17,3 prosent ved [[Stavanger Offshore Tekniske skole]], 16 prosent ved [[Øksnevad videregående skole]] og 10 prosent ved [[Haugaland videregående skole|Haugaland]]. I Hordaland fikk partiet 10,9 prosent ved [[Slåtthaug videregående skole]], 8,5 ved [[Åsane videregående skole|Åsane]] og 8,1 ved [[Sotra videregående skole|Sotra]].


I alle fylker var Liberalistenes oppslutning til sammen 1,5 prosent (2.047 stemmer).<ref>Samfunnsveven.no ([[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste|NSD]] og Utdanningsdirektoratet): [http://samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/parti/102?aar=2017 Skolevalgresultater for Liberalistene] Besøkt den 05.09.2017.</ref> Prosentvis kom Liberalistene på jumboplass i Oslo samt i utkantfylkene [[Finnmark]], [[Nord-Trøndelag]], [[Telemark]] og [[Vest-Agder]]. Den vennligsinnede avisen [[Liberaleren]] beskrev skolevalgresultatene som «for dårlige».<ref name="Liberaleren 06.09.2017"/>
I alle fylker var Liberalistenes oppslutning til sammen 1,5 prosent (2.047 stemmer).<ref>Samfunnsveven.no ([[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste|NSD]] og Utdanningsdirektoratet): [http://samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/parti/102?aar=2017 Skolevalgresultater for Liberalistene] Besøkt den 05.09.2017.</ref> Prosentvis kom Liberalistene dårligst ut i Oslo samt i utkantfylkene [[Finnmark]], [[Nord-Trøndelag]], [[Telemark]] og [[Vest-Agder]]. Den vennligsinnede avisen [[Liberaleren]] beskrev skolevalgresultatene som «for dårlige».<ref name="Liberaleren 06.09.2017"/>


{| class="wikitable sortable"
{| class="wikitable sortable"